[go: up one dir, main page]

Faktaboks

Norma Balean
Uttale

bali:n

Født
27. oktober 1907, London, Storbritannia
Død
30. november 1989, Bergen
Virke
Skuespiller
Familie

Foreldre: Bankassistent Alan Balean (1877–1921) og husmor Johanne Louise Bratland (1881–1964).

Gift 19.12.1933 i Bergen med tørrfiskeksportør og språklærer Joachim Hansen (26.1.1902–25.3.1983), sønn av tørrfiskeksportør Andreas Hansen (1874–1939) og Lucie Tønder (1878–1956).

Norma Balean i Vel møtt igjen (1939, den Nationale scene)
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Norma Balean var en norsk skuespiller og sanger.

Balean debuterte på Den Nationale Scene i 1928, som Mabel i Emmerich Kálmáns operette Sirkusprinsessen. Deretter var hun knyttet til teateret i Bergen.

Hun hadde et allsidig repertoar, blant annet Ophelia i William Shakespeares Hamlet og Pernille i Ludvig Holbergs Mascarade, samt tittelrollene i Franz Lehárs Den glade enke og Irving Berlins Annie get your gun.

Bakgrunn

Balean tilbrakte de fem første årene av livet i London. Faren var britisk, og moren var fra Bergen. Da foreldrene skilte seg i 1912, flyttet moren med datteren tilbake til hjembyen. Etter U. Pihls pikeskole, et år som au pair i Canada og en kort karriere en gullsmedforretning, fant hun veien til scenen. Det skjedde ved en ren tilfeldighet i 1928.

Tilfeldigvis var Norma Balean på hos kapellmester Sverre Jordans stedatter da teatersjefen ringte og etterlyste en liten mørkhåret jente med god sangstemme. To uker senere debuterte Norma i operetten Cirkusprinsessen av Emmerich Kálmán.

Karriere

Platacover, Så godt at man ikke er ung.
Bergen Offentlige Bibliotek.
Lisens: Offentlig eiendom

Hele karrieren var Norma Balean knyttet til Den Nationale Scene som en av de ledende krefter, og oppnådde en popularitet nesten uten sidestykke. Hun var hjembyens store yndling.

I Andreas Paulsons anmeldelse i Arbeidet kunne en lese: «. . . som Miss Mabel debuterte en liten dame, Norma Balean, og tok sitt publikum med storm ved sitt vakre ydre og temperamentsfulle vesen, sin naturlige ynde og en stemme som vel ikke rekker langt, men som klinger ren og ekte musikalsk ...»

Et nytt stjerneskudd hadde lyst opp på den bergenske teaterhimmel. 21-åringen Balean festet grepet om publikum allerede i debuten, og hun slapp det aldri. Stemmen hennes utviklet seg, og hun fikk store roller, først og fremst i operetter og musikaler, revyer og lystspill. Men Norma Balean mestret også dramatiske oppgaver som Ophelia i Hamlet, Anitra i Peer Gynt, Pernille i Holbergs Mascarade og Lillian i Vår ære og vår makt av Nordahl Grieg. Sistnevnte rolle hadde forfatteren utformet spesielt med tanke på henne.

Bergens ordfører Knut Tjønneland gav Norma Balean følgende attest: «Hun evnet å identifisere seg med det bergenske lynne, den bergenske taleform og de bergenske manerer – hun representerte det beste i denne byen av livsutfoldelse og humør.»

1977 sang hun inn grammofonplaten Så godt man ikke er ung. I 1979 ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Hun mottok også Skoleteatrets skuespillerpris, Pan-statuetten og hedersstatuetten «Gledespiken» av tegneklubben «Det glade Bergen». I 1935 fikk hun Conrad Mohrs legat, og i 1967 fikk hun Bergen bys kunstnerstipend. I 1998 ble en sentral plass i Bergen nær teatret oppkalt etter henne.

Utgivelser

Plateinnspillinger

  • Så godt man ikke er ung, 1977

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Skreien, Norvall: Norma Balean i Norsk biografisk leksikon
  • Teaterarkivet, Bergen Teatermuseum

Faktaboks

Norma Balean

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg