Hele karrieren var Norma Balean knyttet til Den Nationale Scene som en av de ledende krefter, og oppnådde en popularitet nesten uten sidestykke. Hun var hjembyens store yndling.
I Andreas Paulsons anmeldelse i Arbeidet kunne en lese: «. . . som Miss Mabel debuterte en liten dame, Norma Balean, og tok sitt publikum med storm ved sitt vakre ydre og temperamentsfulle vesen, sin naturlige ynde og en stemme som vel ikke rekker langt, men som klinger ren og ekte musikalsk ...»
Et nytt stjerneskudd hadde lyst opp på den bergenske teaterhimmel. 21-åringen Balean festet grepet om publikum allerede i debuten, og hun slapp det aldri. Stemmen hennes utviklet seg, og hun fikk store roller, først og fremst i operetter og musikaler, revyer og lystspill. Men Norma Balean mestret også dramatiske oppgaver som Ophelia i Hamlet, Anitra i Peer Gynt, Pernille i Holbergs Mascarade og Lillian i Vår ære og vår makt av Nordahl Grieg. Sistnevnte rolle hadde forfatteren utformet spesielt med tanke på henne.
Bergens ordfører Knut Tjønneland gav Norma Balean følgende attest: «Hun evnet å identifisere seg med det bergenske lynne, den bergenske taleform og de bergenske manerer – hun representerte det beste i denne byen av livsutfoldelse og humør.»
1977 sang hun inn grammofonplaten Så godt man ikke er ung. I 1979 ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Hun mottok også Skoleteatrets skuespillerpris, Pan-statuetten og hedersstatuetten «Gledespiken» av tegneklubben «Det glade Bergen». I 1935 fikk hun Conrad Mohrs legat, og i 1967 fikk hun Bergen bys kunstnerstipend. I 1998 ble en sentral plass i Bergen nær teatret oppkalt etter henne.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.