Minde Sjokoladefabrikk

I 1898 registrerte kjøpmannssønnen Anton Minde foretagende H&A Minde i Bergens handelsregister. Inspirert av fremveksten av sjokoladefabrikker de siste tiårene, blant annet Freia, så Anton og broren Hjalmar mulighetene i å satse på eksklusiv spise- og drikkesjokolade. For å realisere planene tok brødrene opp lån i Bergens Kreditbank og satset sine oppsparte midler på innkjøp av en egnet fabrikk i Bergen. I tillegg kjøpte de inn kakaobønner og maskiner fra Tyskland til oppstarten av bedriften.

Allerede fra starten produserte fabrikken midt i Bergen sentrum håndlagde sjokoladefigurer, konfekt, marsipan og kakao i pulverform. Blant produktene var blant annet sjokoladefigurer som avbildet kjente personer som kong Oscar, Fridtjof Nansen og statsminister Christian Michelsen, støpt i eksklusive steinformer.

Vanligere sjokolader ble støpt i metallformer fra det tyske firmaet Anton Reiche i Dresden. De leverte metallformer i mange varianter, fra dyrefigurer til påskeegg. I bedriftens første år utgjorde kvinner størstedelen av arbeidsstyrken, blant annet fordi de var rimeligere arbeidskraft enn menn.

Allerede i 1898 fikk sjokoladefabrikken en sølvmedalje under Bergensutstillingen. Utstillingen var en presentasjon av bergensk industri, og det ble bygget en egen utstillingshall i Nygårdsparken for anledningen.

Det var hovedsakelig Anton Minde som sto for utviklingen av fabrikken utover på 1900-tallet. Han hentet inspirasjon fra utlandet, særlig Tyskland og Frankrike, hvor teknologi og kunnskap innen sjokoladeproduksjon var ledende. I 1900 mottok han et reisestipend fra Stortinget for å delta på verdensutstillingen i Paris. Med seg hjem fra Paris brakte han brosjyrer over drops, sjokoladeproduksjon og anvendelige maskiner til fabrikken.

I fabrikkens tidlige år ble oppskrifter ofte overlevert muntlig, uten å være nedtegnet. Dette førte til en risiko for at de kunne gå tapt. En skriftlig oppskrift fra 1910 er imidlertid bevart, signert av den tyske håndverksmesteren J. Dancker. Oppskriften viser blant annet bruken av ulike kakaosorter, sukker og kakaosmør. Regnskapene, som Minde skrev for hånd, bekrefter ingrediensene.

I 1914 fikk fabrikken en ny førsteplass under den store jubileumsutstillingen i Kristiania, og ble tildelt gullmedalje for «udmerkede kvaliteter». Under første verdenskrig ble leveransene fra Tyskland blokkert, og førte blant annet til at produksjonen ble redusert. For å få tak i råvarer foretok Anton Minde selv en innkjøpstur til handelsbyene Bristol og Southampton i England, hvor det ble gjennomført innkjøp og etablert forbindelser. Dette markerte starten på en vekstperiode for Mindes sjokolade, med en årlig produksjon på opptil to millioner kilo kokesjokolade.

1916 ble et vendepunkt for Minde sjokoladefabrikk etter at en storbrann ødela lokalene ved Torgallmenningen i Bergen. Til tross for importrestriksjoner ble det investerte i nye bygninger i Lars Hilles gate, tegnet av arkitekt Egill Reimers. Fabrikken fikk en moderne maskinpark og et grunnareal på 1326 kvadratmeter fordelt over fire etasjer.

Minde vektla arbeidsmiljø og hygiene ut over det som var vanlig blant mange bedrifter på den tiden. Arbeidere ble holdt med gratis arbeidstøy, garderobe og dusjanlegg. De nye maskinene ble plassert i lyse og ventilerte lokaler, og de ansatte hadde en egen sykekasse. Minde var likevel ikke spesielt positiv til at de ansatte organiserte seg. Ved storstreikene i 1921 og 1924 kom det til sammenstøt mellom de streikende arbeiderne og streikebrytere ved Minde Chokolade. Fabrikken kom seg likevel gjennom disse konfliktene uten produksjonsstans eller større tap.

Frem til andre verdenskrig utviklet fabrikken et bredt utvalg av produkter. Dette inkluderte blant annet kakao i løs vekt, kokesjokolader, spisesjokolader i plater, konfekt, karameller, drops, pastiller og marsipanfigurer. Fra det kongelige slott hadde fabrikken også fått tillatelse til å lage «Prinsesse Astrid og Prinsesse Ragnhild-konfekt». Handelsreisende over hele landet, med hovedvirksomhet på Vestlandet, sørget for at sjokoladen kom ut til kundene. Til dette hadde de spesiallagde prøvekofferter, mens produktene ble utstilt i flotte glasskap. Det ble også laget metallskilt i flere varianter.

Fabrikkens eget utsalg lå i Småstrandgaten i Bergen sentrum. Butikken var preget av et eksklusivt interiør, med speil og mørke treslag med intarsia. De ansatte hadde rutete kjoler, hvite bluser og sløyfer på hodet. På hyllene sto forseggjorte metallbokser og store håndlagde sjokoladefigurer.

De økonomiske nedgangstidene på 1930-tallet bød på utfordringer for bedriften, blant annet ble det vanskelig å få tak i tilstrekkelig kull og koks til maskinene i fabrikken. Under andre verdenskrig tok leveransene slutt, og produksjonen ble redusert til et minimum. Den tyske administrasjonen ønsket å bruke fabrikken til å produsere krigsviktige varer. Da ledelsen motsatte seg dette, ble lokalene beslaglagt og brukt som lager frem til krigens slutt.

Allerede fredssommeren 1945 startet en forsiktig gjenopptakelse av produksjonen ved fabrikken. Samtidig tok en epoke i fabrikkens historie slutt da Anton Minde gikk bort i juli 1945, 70 år gammel. Da hadde han ledet fabrikken i 47 år.

I 1945 overtok Andreas T. Behrens som eneeier av fabrikken etter at han kjøpte ut Mindefamilien. Produksjonen startet raskt opp igjen etter krigen, men ble begrenset av statlige kvoter på sjokolade og sukker. Bedriften styrket salgsarbeidet med eget distribusjonsnett, selgere og varebiler, og utvidet salget fra Bergensregionen til Oslo og Østlandet. I tillegg ble en del av maskinparken fornyet, og fabrikknavnet ble endret fra H&A Minde til Minde Sjokolade.

Etter at Andreas Behrens døde i 1952, tok sønnen Erling Behrens over virksomheten og kjøpte ut de andre arvingene. Eierskapet til Erling ble også kortvarig, da han døde i 1955. Liv Behrens, Erlings kone, overtok da bedriften og eide den frem til eierskiftet i 1986. I tillegg til sjokoladeproduksjon samarbeidet fabrikken med Norsk Dropsfabrikk og produserte stridsrasjoner for Forsvaret.

Frem til 1980-tallet var produksjonen ved sjokoladefabrikken preget av godt, gammeldags håndverk. Arbeiderne byttet ofte på oppgavene og lærte seg alle ledd i prosessen, fra røsting og maling av kakao til forming av figurer. Etter hvert ble produksjonen konsentrert om populære produkter som «Blokk», «Mokkabønner» og marsipan til høytidene. Småsjokolader for salg i løsvekt ble også en viktig satsing for bedriften. Gjennom 1960- og 1970-årene, som var en krevende tid for mange norske bedrifter i næringsmiddelindustrien, ble arbeidsstyrken hos Minde Sjokolade redusert til rundt 30 ansatte.

I 1986 solgte Behrensfamilien sjokoladefabrikken til B. Friele & sønner, noe som betydde at bedriften gikk fra å være et privateid selskap til å bli et aksjeselskap. De to neste årene ble både produksjon og eierstruktur endret. Store deler av vareutvalget ble kuttet ut, og det ble istedenfor satset på småsjokolade i poser og løsvekt.

I løpet av kort tid ble fabrikken størst i Norge på denne typen sjokolade. I 1988 flyttet fabrikken fra de gamle lokalene i Bergen sentrum til en ny fabrikkbygning på Midtun.

På slutten av 1980-tallet ble egen distribusjon nedlagt, og fabrikken inngikk et samarbeid med Forbrukersamvirket (S-laget) for å distribuere produktene til de store dagligvarekjedene. Fra 1991 til 1993 ble markedsandelen femdoblet, mye takket være investering i store markedskampanjer, med TV- og radioreklamer og slagordet «Det er lov å la seg friste». Omsetningen økte til nesten 90 millioner kroner per år.

I 1996 overtok Rieber & Søn som eiere av Minde Sjokolade, og fabrikken inngikk som en selvstendig enhet i Rieber-konsernet. Ved 100-årsjubileet i 1998 hadde fabrikken 44 ansatte og en omsetning på 175 millioner kroner.

I 2000 ble Minde Sjokolade kjøpt av sukkervarekonkurrenten Brynild i Fredrikstad. Sjokoladeproduksjonen ved fabrikken på Midtun fortsatte frem til 2011, da all produksjon ble samlet under ett tak i Fredrikstad. Etter at fabrikken i Bergen ble nedlagt, ble merkevaren Minde videreført av Brynild.

• sjokolade
• fabrikk
• bedrift
• Bergen

• Beek, Dag (1998): Med Minde Sjokolade i 100 år (1898–1998)