[go: up one dir, main page]

La Scala, med selve teatret og hovedinngangen til høyre i bildet, stod ferdig i 1778 etter tegninger av Giuseppe Piermarini. Tilbygget til venstre har museum og restaurant. Plassen foran heter Piazza della Scala.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

La Scala er et operahus i Milano, innviet i 1778. Det er et av verdens ledende og mest berømte operahus. La Scala har eget orkester, kor og ballettkompani. Operasjef («sovrintendente») fra 2020 er Dominique Meyer. Musikksjef fra 2015 er Riccardo Chailly.

Faktaboks

Også kjent som
Teatro alla Scala

Operahusets offisielle navn er Teatro alla Scala. Navnet er hentet fra kirken Santa Maria della Scala, som ble revet for å gi plass til operahuset. Denne kirken hadde sitt navn etter adelskvinnen Beatrice della Scala, som fikk den oppført på 1380-tallet.

Den rikt utsmykkede salen har til sammen seks etasjer, med fire rekker av losjer og to publikumsgallerier. Opprinnelig kunne det være 3000 mennesker på en forestilling, men etter restaurering rommer salen i dag om lag 2000 publikummere. Scenen er 13 meter bred og hele 20 meter dyp.

Tilknyttet operahuset er også høyskolen Accademia Teatro alla Scala. La Scala-museet, som holder til i teatret, dokumenterer dets historie.

Orkester og ballett

La Scalas orkester begynte å gi symfonikonserter i 1872 under dirigenten Franco Faccio, og ble i 1879 etablert som en selvstendig institusjon med konserter og turnévirksomhet. Denne konserttradisjonen ble fornyet i 1982 av daværende musikksjef Claudio Abbado under betegnelsen Filarmonica della Scala.

Husets ballettkompani Corpo di ballo del Teatro alla Scala regner sin historie fra innvielsen i 1778, og er dermed et av verdens eldste ballettkompanier.

Historikk

La Scala ble innviet 3. august 1778, og er et av de få teatrene fra 1700-tallet som stadig er hovedoperascene i en større by. Som opera for Milano erstattet huset den gamle operaen Teatro Regio Ducale, som var innviet i 1717 og brant ned i 1776. La Scala ble tegnet av arkitekten Giuseppe Piermarini i nyklassisistisk stil. Det ble innviet med urpremieren på operaen Europa riconosciuta av Antonio Salieri.

På 1800-tallet var La Scala, med de privateide losjene, kasino i foajéen og et variert repertoar, sentrum i Milanos forlystelsesliv og selve møteplassen for de kondisjonerte.

Mange berømte operaer av Rossini, Bellini, Donizetti, Verdi og Puccini er uroppført på La Scala. Giuseppe Verdi forbindes særlig med La Scala, ettersom både hans første operaer, blant dem gjennombruddet med Nabucco (1842), og hans to siste operaer, Otello (1887) og Falstaff (1893), fikk sine urpremierer her. I nyere tid har La Scala hatt uroppførelser som Karmelitterdialogene (1957) av Francis Poulenc, Montag aus Licht (1988) av Karlheinz Stockhausen og Fin de partie (2018) av György Kurtág.

Teatret ble renovert i 1907. Det ble stengt i 1918 under krisen som fulgte etter første verdenskrig, men ble omorganisert og gjenåpnet i 1920 som en selvstyrt institusjon. I 1943, under andre verdenskrig, ble teatret skadet av bomber, men det ble restaurert og innviet på nytt 11. mai 1946.

La Scala gjennomgikk en grundig restaurering i 2002–2004 og gjenåpnet 7. desember 2004 med samme opera som i 1778.

Blant de faste dirigentene har vært berømte navn som Tullio Serafin i 1909–1914 og 1917–1918, Arturo Toscanini i 1898–1908 og 1921–1929, Victor de Sabata i 1930–1953 og Carlo Maria Giulini i 1953–1956.

Musikksjefer i nyere tid har vært Claudio Abbado i 1968–1986, Riccardo Muti i 1986–2005 og Daniel Barenboim i 2007–2014.

Blant norske sangere som har sunget på La Scala kan nevnes Kaja Eide Norena, Kirsten Flagstad, Ingrid Bjoner, Ragnar Ulfung, Anne Gjevang, Terje Stensvold og Frode Olsen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg