Husbanken

Bostøtte er en statlig støtteordning for innbyggere som har lave inntekter og høye boutgifter. Støtten blir beregnet månedlig ut fra en persons inntekt, antall personer i husstanden, antall barn i husstanden og boutgifter. Det er kommunene som vurderer søknader om bostøtte etter en behovsprøving. I perioden med høye strømpriser i 2022 og 2023 ble satsene for bostøtte midlertidig økt. Bostøtten indeksreguleres hvert år.

En husstand vil ikke ha krav på bostøtte dersom dens samlede inntekt overstiger en øvre grense. Dette gjelder uansett hvor høye bokostnadene er. Det er også en grense for hvor høye boutgifter som inngår i beregningsgrunnlaget. Bostøtte gis kun dersom boligen er godkjent til boligformål, og boligen må ha egen inngang, eget bad og toalett, kjøkkenløsning og mulighet for hvile.

Om lag 155 800 husstander med lave inntekter og høye boutgifter mottok bostøtte én eller flere ganger i 2024. Dette representerte en økning på 2 prosent fra 2023. Husbanken utbetalte om lag 3,8 milliarder kroner i bostøtte. I tillegg ble det utbetalt om lag 569 millioner kroner i ekstra strømstøtte til 132 000 husstander.

Startlån gis til økonomisk vanskeligstilte personer som ikke kan få lån til bolig i en privat bank. Startlån gis likevel ikke til unge i etableringsfasen eller til personer som selv er i stand til å spare til egen bolig. Startlån kan gis til barnefamilier, eldre, personer med nedsatt funksjonsevne eller andre som bor i en uegnet bolig slik at de enten kan kjøpe en bolig eller kan utbedre eller tilpasse boligen de bor i. Startlån kan også gis til refinansiering dersom noen står i fare for å miste boligen gjennom tvangssalg på grunn av boliggjeld. Den som innvilges startlån, må ha tilstrekkelig inntekt til å kunne betjene lånet.

Det er kommunene som foretar behovsprøving og vurderer søknadene om startlån. Kommuner kan ved behov bruke startlån til å tiltrekke og beholde arbeidskraft som er viktig for kommunen. Omlag 8000 husstander fikk startlån i 2024 på tilsammen 17,4 milliarder kroner.

Husbanken tilbyr lån til privatpersoner som vil bygge, utbedre eller ombygge bolig dersom prosjektene er av miljømessig høy kvalitet, for eksempel ved at miljøvennlige byggematerialer vil bli brukt eller at det planlegges et bygg med lavt energiforbruk. Boligkvalitetene bør være ut over teknisk forskrift fra 2010. Det gis også lån til bygging av livsløpsboliger. Det gis lån til kjøp av bolig direkte fra utbyggere dersom boligen er forhåndsgodkjent for finansiering fra Husbanken. Boligene må ikke overstige fastsatte grenser for bruksareal.

Husbanken disponerte en samlet låneramme på 32 milliarder kroner i 2024, åtte milliarder kroner mer enn i 2023. 17,2 milliarder kroner av disse ble innvilget kommunene til videreutlån som startlån til boligkjøp for vanskeligstilte på boligmarkedet. Dette utgjorde 54 prosent av det totale utlånet i 2024. Husbanken ga i tillegg tilsagn om lån på 14,8 milliarder kroner til bygging og oppgradering av boliger og til bygging av student- og utleieboliger.

Bransjeaktører kan få Husbanklån til å bygge eller oppgradere boliger og studentboliger, og til å skaffe utleieboliger til vanskeligstilte.

Lån til studentboliger gis for å bidra til at studenter i Norge får et rimelig og forutsigbart botilbud. Lån til bygging av boliger med god tilgjengelighet og livsløpsstandard gis for å legge til rette for at personer kan bo der gjennom hele livsløpet uavhengig av funksjonsnivå.

Husbanken kan bidra til å finansiere boligprosjekter i distriktskommuner ved å gi lån og tilskudd. Disse bør tilfredsstille miljøkrav og må ha livsløpsstandard for å få støtte. Det gis også lån og tilskudd til utleieboliger dersom eier av boligene inngår en langsiktig avtale med kommunen som gir kommunene rett til å tildele alle boligene i prosjektet i minst 30 år.