Huangelva

Huangelva har kjeldene sine i Bayanhar-fjella (Bayan Har Shan) i Qinghai. Elva renn gjennom ni provinsar og sjølvstyrte regionar før ho munnar ut i Bohaibukta.

Elveløpet kan delast i tre: Øvre løp, som går i fjellandskap; midtre løp, som går gjennom eit løssplatå; og nedre løp, som går over Den nordkinesiske sletta.

Frå kjelda renn Huangelva søraustover gjennom Qinghai og på grensa mot Sichuan før ho svingar nordvestover att inn i Qinghai. Deretter snur ho austover og renn inn i Gansu der ho tek ein lang sving mot nord gjennom Ningxia, inn i Indre Mongolia og rundt Ordos-platået. Så snur ho på nytt sørover gjennom tronge kløfter til ho møter Wei-elva. Då bøyer ho av mot aust og renn ut på Den nordkinesiske sletta. På veg over sletta passerer ho nord for byane Luoyang, Zhengzhou, Kaifeng og Jinan, før ho renn ut i Gulehavet ved Bohaibukta.

Huangelva sitt øvre løp går i den austre delen av det tibetanske platået der ho passerer to store innsjøar. Det midtre løpet går over det store løssplatået i det sentrale Nord-Kina, og det er slam herifrå som gjev elva den gule fargen.

Etter å ha passert løssplatået, flyt Huangelva ut på slettelandskapet. Der vert mykje av slammet liggande att, og menneska langs elva har bygd stadig høgare dike for å halde elva i sjakk. Dette har gjort at elveløpet nokre stader ligg fleire meter høgare enn landskapet omkring. Dika har utsett mange overfløymingar, men ikkje forhindra dei, og når dika til slutt brast, vart flaumane desto større.

Slammet som Huangelva legg att, har bidradd til at elva sitt nedre løp og utløp har flytta seg mange gongar gjennom millennia. Andre gongar har menneskeleg aktivitet påverka elveløpet. I tusenåret før starten på vår tidsrekning rann elva ut i området der byen Tianjin ligg i dag. Etter dét endra ho løp fleire gongar og utløpet flytta seg rundt i Bohai-bukta. Så, på 1120-talet, sprengde Song-dynastiet sin hær nokre diker med det resultat at Huangelva dei neste åra endra kurs dramatisk. Utløpet flytta seg nær 600 kilometer sørover, til sørsida av Shandong-halvøya. Der vart utløpet verande til midten av 1850-talet, då ein kombinasjon av naturlege og menneskeskapte faktorar gjorde at utløpet på nytt flytta seg nord for Shandong, om lag dit det ligg no. Deltaet endrar seg likevel stadig, ettersom elva byggjer opp slam og havet eroderer det vekk.

Fleire av endringane i Huangelva sitt løp og utløp har vore forårsaka av menneskeleg aktivitet, anten med hensikt – til dømes for å stogge ein framrykkande hær, eller utilsikta – som når forsøk på å regulere elva hadde uføresette konsekvensar.

Huangelva har eit nedbørfelt på om lag 752 000 kvadratkilometer. Middelvassføringa er lita (rundt 2500 kubikkmeter i sekundet), men det er store variasjonar med årstidene.

Elva tømmer relativt lite vatn ut i havet, sidan ho renn gjennom tørre område med mykje dyrkamark og store mengder vatn anten fordampar eller vert brukt til irrigasjon. På 1980- og 1990-talet vart så mykje vatn nytta til kunstig vatning at elva ofte var tørr lenge før ho nådde havet. På 1990-talet var dette situasjonen om lag 180 dagar i året. Etter årtusenskiftet har politiske og teknologiske tiltak, saman med noko meir nedbør, gjort at vassføringa har teke seg opp. Elva er no vassførande heilt fram til kysten.

Tiltaka for å kontrollere Huangelva byrja for fleire tusen år sidan. Allereie då hadde Den nordkinesiske sletta eit betydeleg folketal, og flaumkontroll var viktig i den kinesiske statsbygginga. For kring 4000 år sidan fekk den mytiske Yu den store ifølgje segna overta trona etter keiser Shun fordi han klarte å bringe Huangelva under kontroll. Myten seier at Yu så grunnla Xia-dynastiet, og dermed innstifta den dynastiske styreforma i Kina.

Hovudstadene i fleire kinesiske dynasti har lege langs Huangelva, og legitimiteten sto eller fall delvis på evna deira til å kontrollere elva og å redde folk og avlingar frå overfløymingar.

I dag bur kring 130 millionar menneske i Huangelva sitt nedbørfelt. Til saman er om lag 420 millionar menneske avhengige av vatn frå elva. 32 store og mellomstore demningar er konstruerte i Huangelva og nær 20 fleire er planlagt i tiåra framover. I tillegg er hundrevis av mindre oppdemmingar gjort i sideelvene. Landskapet kring Huangelva sitt midtre og særleg nedre løp er svært tett oppdyrka, og Huangelva vatnar kring 15 prosent av Kina si dyrkamark. Ho forsyner også fleire enn 60 byar med vatn.

Elva har òg teke mange liv. Det vert estimert at Huangelva har fløymt over sine bredder fleire enn 1500 gongar dei siste 2500 åra, ofte med katastrofale følgjer. Mange av overfløymingane har kome grunna svikt i menneska sine forsøk på å kontrollere elva, til dømes når dike har broste. Sidan den nordkinesiske sletta lenge har vore tett folkesett, har flaumane teke titusen eller hundretusen av liv, og millionar av menneske har mista heimane sine og jorda si.

Dei siste tiåra har ikkje flaumkatastrofer teke mange menneskeliv. Dette skuldast mellom anna at flaumtoppane og mengdene med silt i elva er reduserte gjennom tiltak som treplanting i løssregionen og bygging av moderne damanlegg. Likevel er det frykt for at klimaendringane og meir ekstremvêr kan føre til større flaumar framover.

Huangelva og landskapet langsmed elva har ei lang rekkje dyre- og planteartar. Press frå menneskeleg aktivitet som arealendringar, forureining, dambygging og introduksjon av framande artar, har imidlertid utrydda eller desimert mange artar. Til dømes var 164 fiskeartar registrerte i elva på 1960-talet, og berre ein av desse var ein innført art. 40 år seinare var 84 av dei stadeigne artane forsvunne – mange av dei utrydda – og 26 framande arter hadde kome til.

Våtmarkene og deltaet i elva sitt nedre løp er òg viktige habitat eller rasteplassar for mange fugleartar, som kongeørn, havørn, svartnebbstork, dvergspove, sakhalinsnipe og fleire traneartar. I eit naturreservat nær elva sitt utløp er det registrert over 370 fugleartar.

Floraen langs elva varierer mykje med landskapet. I elva sitt øvre løp, og i det tørre området kring Ordos-platået, er vegetasjonen sparsommeleg. Langs det nedre løpet var det ein gong skogar av eik og andre løvtre, eller bartre som japansk rødfuru. Det meste av desse skogane er no erstatta av dyrkamark, men det finst fortsatt mindre lommer med skog i høglandet i Shandong.

• Kina
• Kinas historie
• Kinas geografi