Hinnøya

Hinnøya er skilt fra fastlandet i øst av den nordre delen av Tjeldsundet. I sørøst skiller Tjeldsundets søndre del Hinnøya fra Tjeldøya. På sørsiden av Hinnøya går Vestfjorden. I vest skiller det trange og ville Raftsundet Hinnøya fra Austvågøya. Lenger nord skiller Hadselfjorden og Sortlandssundet Hinnøya fra henholdsvis Hadseløya og Langøya, og i nordvest går Risøysundet mellom Hinnøya og Andøya.

I nord skjærer den brede og åpne Kvæfjorden med den indre, trange armen Gullesfjorden seg cirka 50 kilometer sørover inn i Hinnøya. Rundt 5–7 kilometer lange, lave eid skiller fjordbotnen her fra botnene av Øksfjorden og Kanstadfjorden som trenger seg henholdsvis 20 og 16 kilometer nordover fra Vestfjorden. Ellers er kysten av Hinnøya, særlig i vest, skåret inn av en rekke trange småfjorder.

Hinnøya er meget berglendt, noe som i særlig grad skyldes iserosjon gjennom flere nedisinger i løpet av de siste rundt 900 000 år. Fra innerst i Øksfjorden og sørvestover er berggrunnen en del av et stort kompleks av 1700–1950 millioner år gamle dypbergarter i Lofoten-Vesterålen. Her er høye og spisse tinder; høyest er Møysalen (1262 meter over havet). I dette området ble Møysalen nasjonalpark opprettet i 2003. Møysalen nasjonalpark utgjør 51 kvadratkilometer, 118 kvadratkilometer inkludert det tilstøtende landskapsvernområdet vest og sør for nasjonalparken.

Rundt Harstad nordøst på Hinnøya opptrer glimmerskifer og marmor. I dette strøket vokser en del skog, og det er veldyrkede bakkehell ned mot fjorden. Det samme er tilfelle på sørsiden av Kvæfjorden. For øvrig består berggrunnen for det meste av gneis og granitt, som ved Gullesfjorden har en alder på 2600–2800 millioner år siden og er blant den eldste berggrunnen i landet. Fjellsidene er bratte overalt på øya. Særlig i nordvest går myrlendte, lave daler inn mellom fjellene.

Nesten all bosetning på Hinnøya ligger langs strendene og er stedvis ganske tett, særlig i nordøst med tettstedet Harstad som har knapt 66 prosent av Hinnøyas befolkning (2025). Tett bosetning ellers finner en langs riksvei 85 ved Sortlandssundet i vest, med blant annet tettstedet Sigerfjord, og mot Vestfjorden i sørøst, særlig i Lødingen tettsted.

Hinnøya har fastlandsforbindelse over Tjeldsundbrua på E10. Herfra går E10 langs Tjeldsundet via Kåringen like nord for Lødingen tettsted til Gullesfjordbotn og videre sørvestover, i broer over Øksfjorden, Raftsundet og Sløverfjorden til Austvågøya. Strekningen Gullesfjordbotn–Raftsundet–Fiskebøl er ledd i Lofotens fastlandsforbindelse (Lofast) som stod ferdig i 2007.

Riksvei 83 fører fra Tjeldsundbrua nordover til Harstad. Denne fortsetter som fylkesvei 850 tvers over Hinnøya via fergeforbindelsen Revsnes–Flesnes over Gullesfjorden til den i Langvassbukta møter riksvei 85 som fører videre til Sortland på Langøya. Hinnøya har også broforbindelse med Risøyhamn på Andøya (fylkesvei 82).

Fra Hinnøya går det bilfergeforbindelser nordover til Grytøya fra Storneset nord for Harstad (fylkesvei 8670) og fra Lødingen sørover til Bognes ved munningen av Tysfjorden i Hamarøy (riksvei 85).

Hurtigruta har fast anløp i Harstad. Herfra går den (på sørgående tur) rundt nordre del av Hinnøya, sørover gjennom Risøysundet mellom Andøya og Hinnøya, videre gjennom Sortlandsundet mellom Langøya/Hadseløya og Hinnøya og deretter Raftsundet mellom Austvågøya og Hinnøya.

Navnet kommer av norrønt Hinn med uvisst opphav, mulig sammenheng med gotisk hinþan, 'fange', og skulle i så fall bety fangstplass. Språklig sett er det rimeligst å se navnet som en n-avledning av den germanske roten his-, 'kløve, skjære av', det vil si 'den oppkløvde, istykkerskårne'.

• Norges største øyer
• Norges geografi
• Nordland
• Troms