Hidra kirke

Hidra kirke ligger på en odde inne i uthavnen Kirkehavn, med utsyn rett til havs. På tomten sto det også kirker fra middelalderen og 1600-tallet, derav stedsnavnet.

Kirken ble tegnet av arkitekt Christian Heinrich Grosch i 1851 og oppført i laftet tømmer med utvendig kledning. Den kombinerer på en sinnrik måte alle plantypene korskirke, åttekantkirke og langkirke, og er et godt eksempel på hvor ulike kirkenes utforming kunne være på denne tiden. Den viser dessuten Groschs store evne til å skape variert form med tømmermannskonstruksjoner og snekkerdetaljer.

Skipet har en langstrakt åttekantet grunnplan der lengdevirkningen er forsterket med kor og våpenhus som egne utbygg i hver sin ende. Det har dessuten tverrskip som er både brede og grunne. De lave sakristiene bidrar ytterligere til å smelte sammen planformene. De er plassert med halvdelen utenfor og halvdelen innenfor den åttekantede hovedplanen. Dermed er langkirkepreget sterkere i nedre del av kirken, mens åttekantpreget dominerer over gallerinivået.

Innvendig understrekes langkirkeformen av de to søylerekkene og gallerifrontene opp gjennom hele kirken. Ved utførelsen ble lengdevirkningen også forsterket av det lave og ubrutte tønnehvelvet der arkitekten hadde tenkt seg synlige loftsbjelker på tvers, forankret i hengesøyler i jevn rytme mellom søyleparene.

I detaljene finner man sveitserstilens former med de små hengebrettene ytterst i takutstikkene, men vel så fremtredende er innslagene av former Grosch kom frem til etter studier av stavkirkene. Det ser man først og fremst i oppbyggingen av takrytteren på våpenhustaket, som er bygget opp av flere volumer og med gavler i forskjellige retninger. Den har hovedformer som takrytteren på Borgund stavkirke, men forstørret og strukket i høyden. En mindre utgave var dessuten planlagt midt på skipets tak. Koblingen av vinduer til lange buerekker på langsidene og i koret er en videreutvikling av buerekkene han hadde sett i stavkirkenes svalganger. På hans bevarte tegninger er dette enda tydeligere i mellomstolpenes detaljering enn det som ble gjennomført på Hidra.

Innvendig ble sveitserstilen dempet i forhold til arkitektens tegninger. Den var nok på dette tidspunkt fremdeles så ukjent her at den ikke umiddelbart lot seg fortolke av håndverkerne. Solide bjelkekonstruksjoner som skråstivere mellom stolpene og gotisk dekor opp gjennom kirkerommet i arkitekttegningene, ble til spinklere og mer dekorative enn konstruktive elementer hos den lokale snekkeren. Disse nymotens konstruksjoner ble helt sløyfet på tvers over hvelvet.

På alteret fikk kirken et enkelt kors i overensstemmelse med tegningene til Grosch. I 1929 ble det skiftet ut med en altertavle. Både prekestolen og døpefonten ble imidlertid utformet i en tung empirestil som kan ha vært tegnet av arkitekten, men som på denne tiden var blitt alderdommelig.

Da man pusset opp kirken i 1929, fikk denne tidens nyempirestil prege arbeidene. Rosa og gråblått ble dominerende farger. Maleren Ulrik Hendriksen malte en forholdsvis rik nyklassisistisk dekor med ranker og girlandere mange steder i interiøret og på inventaret. Denne dekoren er av så høy kvalitet, og nyklassisistisk kirkedekor fra denne tiden er så sjelden at den er blitt bevart ved senere oppussing mot slutten av 1900-tallet.

Kirken ligger værhardt til, og de mange utbyggene og vinklene er utsatt for lekkasjer. Store reparasjoner ble utført rett før år 2000. Utskifting av opprinnelige deler ble begrenset til skadet virke, og det ble gjort med spesielt utvalgt, senvokst og malment virke av god, gammel kvalitet.

• kirke
• Flekkefjord
• Agder og Telemark bispedømme