Hamid Karzai er en afghansk politiker som var Afghanistans president fra 2004 til 2014.
Da Karzai ble valgt til president i 2004, var han landets første demokratisk valgte leder. Han gikk av som president i september 2014 og ble etterfulgt av Ashraf Ghani.
Før han ble valgt til president var Karzai leder for en midlertidig regjering fra 2001 til 2002, deretter midlertidig president fra 2002 til 2004.
Karzai er utdannet statsviter i India med internasjonal politikk som spesialfelt. Han er pashtuner og leder for Popolzai-stammen (om lag en halv million medlemmer) i det sørlige Afghanistan, den samme klanen som landets tidligere konge, Mohammad Zahir Shah, tilhørte. Han var viseutenriksminister i president Burhanuddin Rabbanis regjering i perioden 1992–1994, deretter i eksil i Quetta i Pakistan.
Karzai var opprinnelig sympatisk innstilt til Taliban, men engasjerte seg aktivt i motstandskampen etter at hans far ble drept i et antatt Taliban-attentat i 1999.
Etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001 gikk landet til angrep på Taliban. USA bidro til at den såkalte Nordalliansen i Afghanistan beseiret Taliban, og Karzai ble i desember 2001 innsatt som leder for en midlertidig regjering.
Karzai ble valgt til midlertidig president av en Loya Jirga i juni 2002. Ved presidentvalget i oktober 2004 ble Karzai Afghanistans første demokratisk valgte leder, og han ble gjenvalgt i 2009 i et valg som var preget av sterke påstander om fusk. Hans regjeringsperiode utløp i 2014 da han, ifølge grunnloven, ikke kunne gjenvelges. Strid om valgresultatet i april 2014 førte til at Karzais avgang som president ble utsatt.
Som president forsøkte Karzai å redusere krigsherrenes makt og dempe etniske konflikter, men dette var ikke særlig vellykket. Han måtte erkjenne at flere av krigsherrene i sine distrikter stod langt sterkere enn presidenten og sentralregjeringen, og for Karzai var det derfor i mange tilfeller mer betryggende å ha krigsherrene innenfor regjeringsapparatet fremfor å ha dem som sterke og uberegnelige aktører utenfor. Karzais avhengighet av krigsherrer og flere sentrale, ortodokse sharia-tilhengere tvang ham til å godkjenne lover som svekket rettighetene afghanske kvinner oppnådde da Taliban formelt ble nedkjempet høsten 2001.
Karzai deltok ikke på den internasjonale Bonn-konferansen i desember 2001, som la grunnlaget for det «nye Afghanistan». Han oppholdt seg da inne i Afghanistan. Blant annet av denne grunn ble han av stridende grupperinger, og ikke minst av USA og det internasjonale samfunn, akseptert som en samlende leder av Afghanistan. Han var generelt mer populær internasjonalt enn på hjemmefronten, og hans betydelige diplomatiske evner bidro til at Afghanistan over et tiår ble tilført omfattende utenlandsk bistand – i tillegg til den militære innsatsen. Bare fra USA var den samlede bistand for årene 2001–2013 anslått å være i størrelsesorden 4000 milliarder kroner.
Fra 2010 kom Karzai i økende grad på kant med USA, NATO og den internasjonale militære styrken i landet, ISAF. Dette ga seg blant annet utslag i at amerikanske styrker, etter påstander om overgrep mot sivile, ble nektet å operere i deler av Afghanistan. Samtidig la Karzai press på de utenlandske styrkene med sikte på avvikling av deres engasjement senest i 2014. USA var innstilt på å holde tilbake 10 000–15 000 «rådgivere» i Afghanistan når de fleste internasjonale styrkene skulle trekkes ut mot slutten av 2014.
Karzais nei til å signere en militærpakt (Bilateral Security Agreement, BSA) med USA skapte imidlertid usikkerhet om sikkerhetsaspekter etter 2014, og forholdet illustrerte gjensidig mangel på tillit mellom presidentene Karzai og Barack Obama. Karzai ønsket eventuell inngåelse av en sikkerhetspakt utsatt til etter presidentvalget i april, og han nektet å bøye seg både for amerikansk press, vedtaket på en Loya Jirga i november 2013 og skarpe reaksjoner fra medlemmer av det afghanske parlamentet. Sistnevnte fryktet at uteblivelse av en sikkerhetspakt ville resultere i en allmenn tilbaketrekning av internasjonale styrker ved utgangen av 2014, samtidig som det ville kunne få betydelige bistandspolitiske konsekvenser.
Dårlig personkjemi mellom Karzai og Obama var bare en del av årsakene til at Karzai nektet å signere BSA-pakten. Han følte lenge at USA ikke respekterte Afghanistans selvstendighet, med henvisning til fortsatte militære anslag mot sivile mål, og til USAs krav om at avtalen skulle sikre deres soldater mot afghansk straffeforfølgelse. President Karzai reagerte videre mot det han opplevde som amerikanske forsøk på å ta regien for forhandlinger med Taliban til fortrengsel for afghanske myndigheter. USA protesterte på sin side mot at Karzai, med henvisning til de rettigheter også fanger har med hensyn til rettergang og dom, på nyåret 2014 løslot 72 afghanske fanger som USA mente var «farlige kriminelle».
Karzai gikk av som president i september 2014 og ble etterfulgt av Ashraf Ghani.
Hamid Karzai har siden oppholdt seg i Afghanistan, også etter at Taliban tok makten i august 2021, og det har styrket hans ettermæle. Han har vært en åpen og vedvarende kritiker av Talibans avgrensing av jenter og kvinners rettigheter, men samtidig oppfordret til dialog med Taliban for endring heller enn å fjerne dem med militær makt. Han har videreført sin kontakt med internasjonale representanter og organisasjoner og er regelmessig konsultert av FN og diplomater som besøker Kabul.
Karzai var Afghanistans president i en svært kritisk periode av landets historie. Han representerte i starten bildet av og håpet om et nytt og mer demokratisk og moderne Afghanistan. Forsøket på å både ivareta internasjonale sikkerhetsinteresser og reformmålsettinger, og ikke i for stor grad utfordre afghanske maktpersoner og grupper, ble en vanskelig balansegang. Ved å legge seg ut med USA fikk han en viss støtte i Afghanistan, men tapte på det internasjonalt. Han ble likevel kredittert for å følge grunnloven og for å være den første afghanske president til å gå av frivillig.
President Karzai besøkte Norge i desember 2003 og i februar 2013. Et av hans kjennetegn er astrakanlue og kappe i Afghanistans nasjonalfarger. Han er gift med gynekologen Zeenat Karzai (født 1970), og sammen har de fire barn.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.