Kirsebærhagen

Kirsebærhagen (Visjnjovyj sad, 1904) er et skuespill i fire akter av Anton Tsjekhov, skrevet 1903 og utgitt samme år som han døde. Det er et av hans mest kjente stykker, som stadig settes opp rundt om i verden.

Kirsebærhagen er et samfunnskritisk stykke som forteller om et familiegods som må selges fordi familien som eier det er nedsunket i gjeld. Gjennom stykket presenteres vi for godseierenken Ranevskajas nostalgiske tilbakeblikk som veksler med oppkomlingen Lopakhins løsningsforslag for å beholde godset. Nostalgien har den vakre kirsebærhagen som omgir hovedhuset som ledende motiv. Stykket ender med at alle reiser fra huset mens kirsebærtrærne blir hugget ned. Bare den gamle tjeneren Firs blir etterlatt alene i huset. Innelåst og hjelpeløs faller han resignert ned i en sofa og dør.

Kirsebærhagen tematiserer fremfor alt sosial endring, blant annet gjennom å vise konsekvensene av livegenskapets opphevelse (1861), adelens handlingslammelse og uvilje mot å endre levesett.

Kirsebærhagen hadde premiere 1904 på Moskva kunsterteater, med Konstantin Stanislavskij som regissør. Tsjekhov hadde konsipert stykket som en komedie, men Stanislavskij satte det opp som en tragedie, og denne dobbeltheten har fulgt stykkets karakter i senere oppsetninger.