Hovedformen er etter sogneprest Rosenqvists ønsker, men i slottsarkitekt Linstows utforming. Listverksfeltene mellom vinduene er trolig en modernisering fra 1905.
Flekkefjord kirke er en kirke i Flekkefjord kommune i Agder. Kirken hører til Flekkefjord sokn i Agder og Telemark bispedømme og forvaltes av Flekkefjord kirkelige fellesråd.
Kirken er tegnet av slottsarkitekten Hans Ditlev Franciscus Linstow og ble påbegynt i 1831 og stod ferdig året etter, i 1832. Kirken ble innviet i 1833.
Kirkens interiør er resultatet av forskjellige tiders endringer og av kompromisser ved restaurering.
Sakristiet var opprinnelig avdelt bakerst i koret, og på galleriet over hadde kirkens første, lille orgel sin plass. Bildet er fra før 1905.
Tegningen fra 1830 som viste sogneprestens ønsker. Linstow mente den ville resultere i «et sandt Misfoster».
For å få nok sitteplasser, måtte man bygge gallerier i to etasjer.
Flekkefjord kirke ligger midt i byen, like ved Vågen. Tomten har vært kirketomt siden middelalderen, og parken som nå omgir kirken, var tidligere kirkegård.
Kirken ble tegnet av slottsarkitekt Linstow i 1831, og oppført i laftet tømmer for både landsognet Nes og det daværende ladestedet Flekkefjord. Den har en stram form. Grunnplanet har en likesidet åttekantform med utbygg for kor og tårn. Det lave tårnet med lav pyramidehette er kronet av en slank, åttekantet lanternin med kuppelformet tak. De forholdsvis enkle detaljene er hovedsakelig i empirestil.
Åttekantformen og Linstows deltakelse i planleggingen har sin spesielle bakgrunn. Med sogneprest Rosenqvist som pådriver ønsket kirkeeierne å bygge en ny kirke lignende den forrige med åttekantet grunnplan og takrytter over midten. Den skulle ha samme utstrekning, men bli høyere enn før «for Rummeligheds Skyld».
Man ønsket også andre forbedringer:
Rosenqvist, som ønsket vesttårn, mente en takrytter over midten var «forbunden med Livsfare» fordi påkjenningen på veggene ville bli for stor. Det ville dessuten være mulighet for lynnedslag gjennom kirkerommet. Han mente at slike konstruksjoner ville bli svekket og skape behov for problematiske reparasjoner. Med søknaden til Kirkedepartementet om å få bygge ny kirke, fulgte tegninger som viste begge løsninger.
Tegningene var hjelpeløst og nødtørftig utformet, og stiftsdireksjonen håpet departementet ville pålegge eierne å bygge noe bedre. Linstow, som fikk tegningene til vurdering fra departementet, mente de var «aldeles uskikket» og ville resultere i «et sandt Misfoster». I departementets gjengivelse ble språkbruken moderert til «smagløse».
En takrytter ville være farlig, mente Linstow, hvis det ikke ble satt støtter opp gjennom kirkerommet der de ellers ville skape «Ubequemme ligheder». Alternativet med tårn på siden løste problemet, men utkastet var «smagløst» og «dessuden aldeles uforstaaelig, hvad Taarnets øvre Deel angaaer». Linstow fant gallerier i to etasjer uheldig i en så liten kirke der rommet ville få et tårnlignende preg. I stedet hadde han, «ene bevæget af Interesse for Sagen», laget et utkast som viste grunnplan og fasader, og var tilpasset bygningstømmeret som man allerede hadde på plass. Øvrige tegninger av innredning og detaljer ville han utføre senere mot et lite honorar hvis kirkeeierne godtok det.
Eierne likte Linstows forslag, men med bare ett galleri ville det ikke bli nok plass. Eneste mulighet for å utvide bygningen var en forlengelse på rundt 6,3 meter til en langstrakt åttekant. Et slikt avvik fra en «fuldkommen octogon» ga Linstow store kvaler. Det kunne han bare anbefale «i et fortvivlet Nødstilfælde». Et rektangulært grunnplan var for øvrig alltid bedre, mente han. Linstow kompletterte sine tegninger, og planene ble approbert ved kongelig resolusjon 19. august 1831. Løsningen ble et regulært åttekantplan, men galleri i to etasjer. Slottsarkitekten ble altså tvunget av lokale forhold til å bruke løsninger han prinsipielt var imot.
Flekkefjord kirke
Altertavlen er i empireform fra 1905. Da ble den gjort større for å fylle plassen etter at korgalleriet var fjernet.
De første årene benyttet man den forrige kirkens altertavle og prekestol. Dette ble erstattet i 1838 da kirken fikk prekestol og alterkors utført etter Linstows mønstertegninger, og en tavle med stram empirekomposisjon med søylebåret gavl.
Kirken sto antakelig uten større endringer helt til 1905, da byen og herredskommunen ble eiere. Da fjernet man det lille sakristiet bak alteret med galleri over. Nye sakristier ble bygget til på utsiden. Samtidig ble utvendig belistning ved vinduene endret. Tidligere hadde vinduene i eksteriøret vært delt i to markante etasjer av ytterpanelet. Nå ble vinduene i stedet bundet sammen av forsenkede felt med vertikal belistning. Empirens etasjedeling ble omgjort til en vertikalitet med røtter i nygotikken.
Samtidig ble også interiøret sterkt endret, men allerede til hundreårsjubileet i 1933 ble mye av dette fjernet for å få empirepreget tilbake. Ved en ny restaurering i 1971–1972 fortsatte tilbakeføringen, men med en del kompromisser mellom menighetsrådet og Riksantikvaren. Benkene fikk nye rektangulære vanger, men ikke dører som planlagt. Den tidligere alterveggen med galleriet over ble heller ikke rekonstruert.
Allerede i 1885 fjernet man øvre galleri over hovedinngangen for å gi høyde til nytt orgel. Det nåværende orgelet fra 1985 har hatt en av Linstows egne tegninger til orgel i Slottets kapell som inspirasjonskilde for fasaden.
Interiørets dominerende element er galleriene som føres rundt fem av de åtte sidene i skipet. Det nederste galleriet ga svært populære utleieplasser for rikfolk og byboere, og dermed også gode inntekter for eierne. Man vet at musikanter ble plassert på det lille galleriet over alteret ved kirkens innvielse. Snart kom det første orgelet der. Fattigfolk som ikke hadde råd til å feste egen plass, fikk også lov til å sitte der, mens det i andre kirker helst var hedersplasser så nær alteret.
Mange endringer til tross, Flekkefjord kirke står i dag med et tydelig preg av empirestil. Den kan i stor grad oppleves slik den opprinnelig ble oppført etter tegninger av selveste slottsarkitekten, som engasjerte seg så sterkt for oppgaven her.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.