[go: up one dir, main page]

Folgefonna. Odda i forgrunnen.

Av /NTB ※.

Folgefonna er en isbre i Etne, Ullensvang og Kvinnherad kommuner i Vestland fylke. Den ligger i fjellområdet mellom Hardangerfjorden i vest og to av dens armer, Sørfjorden i øst og Åkrafjorden i sør.

Sluktene Blådalen og Kvitnadalen deler Folgefonna i tre deler: Søndre, Midtre og Nordre Folgefonna. Til sammen har disse et areal på rundt 187 kvadratkilometer. Den søndre delen er med sine 154 kvadratkilometer Norges tredje største bre. De midtre og nordre delene av Folgefonna har et areal på henholdsvis 9 og 24 kvadratkilometer. Målt fra sørspissen på Søndre Folgefonna til nordspissen på Nordre Folgefonna er Folgefonna 36 kilometer lang.

Isdekket når høyest i nord på den søndre breen, sørøst for turisthytta Fonnabu. Her når isoverflaten 1645 meter over havet. Isen på de midtre og nordre delene av Folgefonna når høyder på henholdsvis 1550 og 1631 meter over havet.

Alle Folgefonnas tre deler inngår i Folgefonna nasjonalpark som ble opprettet i 2005. Ved brekanten nordvest på den nordre av Folgefonnas tre deler ligger ruinene av Folgefonna sommerskisenter, som var i drift fra 1989 til 2024. Pågående nedsmelting av breoverflata gjorde at fortsatt drift ikke lenger var mulig.

Utløpere

Kjente utløpere fra Folgefonna er Øvre og Nedre Buarbreen i øst og Bondhusbrea i vest, alle fra den sørligste og største av de tre breene. Mest brukte fotrute over Folgefonna går fra Sunndal ved Maurangerfjorden i vest via Fonnabu og Holmaskjerbu til Tokheim ved Sørfjorden i øst.

Kraftutbygging

Mauranger kraftstasjon (250 MW i maskininstallasjon og 1345 GWh i midlere årsproduksjon) utnytter smeltevann fra Folgefonna gjennom en tunnel mot nordvest, under den 170 meter tykke Bondhusbrea. Fra Folgefonna renner Blåelva mot sørvest; den er utbygd med ytterligere seks kraftverk. Til sammen har de sju verkene en maskininstallasjon på 380 MW og en midlere årsproduksjon på 2016 GWh.

Reduksjon i størrelse

Folgefonna holdt seg noenlunde konstant i størrelse i 1980-årene, mens den i 1990-årene som andre breer i Norge økte noe i volum på grunn av snørike vintrer. De siste årene har den gått kraftig tilbake på grunn av varmere klima.

Navnet

Navnet uttales noe ulikt i bygdene rundt breen; I øst ble breen tidligere kalt Folgo, og P. Hovda mener dette kommer av substantivet folge, 'tynt snølag'. Breen er også omtalt litteraturen, i Peer Gynt slik: «Folgefånnen hun er nu så fin, ligger som en jomfru i skære lin».

Kart

Folgefonna
Av /Statens kartverk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg