I 1963 ble den øverste divisjonen i Norge for første gang spilt med kun én avdeling og avgjort i samme kalenderår. Historisk og statistisk brukes ofte denne sesongen som den første i toppdivisjonen. Divisjonen hadde ti lag, der hele fire av dem kom fra Oslo. Med Frigg, Lyn, Vålerenga og Skeid øverst i divisjonen, ble serien på folkemunne kalt «Trikkeserien». Brann ble seriemester, mens Steinkjer og Gjøvik/Lyn rykket ned i den første sesongen.
Først i 1972 fikk nordnorske lag mulighet til å spille i 1. divisjon (Finnmark ikke før i 1977), og Mjølner fra Narvik i Nordland ble det første laget fra landsdelen i toppdivisjonen. Antall lag økte fra ti til tolv, der tre lag rykket ned. I 1981 ble det innført kvalifiseringsspill, der lag nummer ti i 1.divisjon møtte et lag fra divisjonen under i omspill om den siste plassen til neste sesong.
1987 ble en unik sesong i norsk fotball. Etter et vedtak på fotballtinget måtte alle kamper i serien som endte uavgjort avgjøres med straffesparkkonkurranse. Antall poeng for seier i ordinær tid ble økt fra to til tre poeng, uavgjort og seier i straffesparkkonkurransen ga to poeng, mens uavgjort og tap på straffer ga ett poeng. Ønsket om mer offensiv fotball og flere mål ble ikke oppfylt med denne forsøksordningen, så den ble fjernet etter dette ene året. Systemet ble tre poeng for seier og ett for uavgjort ble imidlertid beholdt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.