[go: up one dir, main page]
Bryggen i Bergen. Av /Alamy Stock Photo / NTB. Begrenset gjenbruk

Bryggen i Bergen

Bryggen i Bergen slik den fremstår i dag. Bygningsmassen har vært gjenstand for brann og riving siden Det tyske kontors storhetstid på 1300- og 1400-tallet.
Bryggen i Bergen
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Bryggen i Bergen er rester av et historisk havnedistrikt fra 1100-tallet og består av 65 fredete bygninger. Den ikoniske rekken med trehus, slik den fremstår i dag, ble bygget i etterkant av en stor bybrann i 1702. Trehusene er utført etter opprinnelig plan. De fredete bygningene ligger i bystrøket Bryggen, som er en del av den historiske bykjernen i Bergen. Fra 1350 til 1754 var Bryggen et knutepunkt for den hanseatiske handelsvirksomheten i Norge, som ble drevet av Det tyske kontor.

Faktaboks

Også kjent som

1857–1945 kalt Tyskebryggen

Bryggen i Bergen står på UNESCOs verdensarvliste.

Beskrivelse

Bryggen på slutten av 1800-tallet.
Bryggen i Bergen
Av /Riksantikvaren.
Lisens: CC BY 2.0

Bryggen i Bergen omfatter i dag et område på omkring 13 dekar, med 65 fredede bygninger. Arkitekturen er fra både før-hanseatisk og hanseatisk tid. Eiendommene er organisert praktisk, som smale, lange parseller, der alle bygningene har gavlen (fronten) med forretningslokaler ut mot bryggen, og lager, bolig og verksteder plassert innover på eiendommen.

Det er smale gangveier mellom eiendommene. Bryggestredet går gjennom dette bakre området, og er avgrenset mot nord av Øvregate. Husene er høye, med tre etasjer og rom med vindu i gavlen. Byggestilen er gjenkjennelig fra andre bevarte Hansaanlegg, som i Lübeck (Tyskland), men de er reist i tre med liggende paneler.

Historie

Bryggen i Bergen. En del av den karakteristiske husrekken med fasader mot Vågen.
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

I middelalderen omfattet Bryggen all bebyggelse mellom Stretet (Øvregaten) og sjøen fra Holmen i nord til Vågsbunnen i sør. Ifølge sagatradisjonen var det rundt her hvor byen Bergen ble grunnlagt i 1070 av kong Olav Kyrre. Bergen ble et viktig handelssentrum for bytte av forbruksvarer, først og fremst som fisk og fiskeprodukter og varer fra jord-, skog- og februk. I tillegg ble det også handlet utenlandske varer, som korn, malt, mel, øl med mer. Handelsvirksomheten førte til at Bergen raskt og ble tidlig den viktigste byen i det gamle norske riket.

Hansaetaten

Fra midten av 1200-tallet fikk tilreisende til Bergen lov til å tilbringe vinteren i byen, og antall besøkende økte stadig. Blant dem var engelskmenn, hollendere, gotlendinger og andre, men særlig tyskere. Tyskerne slo seg ned på Bryggen, som fra rundt 1350 til 1754 var sete for Det tyske kontor og dermed knutepunkt for den hanseatiske handelsvirksomheten i Norge. De tyske handelsmennenes tilstedeværelse var synlig og ble regulert. Handelsvirksomheten ble begrenset til et område i byen, Bryggen. Handelsmenn og familiene deres var forpliktet til å høre til Mariakirkens menighet, like bak bryggerekken.

Brann

Bryggen i Bergen. En del av den karakteristiske husrekken med fasader mot Vågen. Tre hus i den høyre delen er ikke med på bildet. De seks husene til venstre er kopier av hus som brant i 1955.

Bryggen i Bergen
Av /NTB ※.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bryggen har opp gjennom århundrene vært rammet av brann en rekke ganger, blant annet i 1248, 1476 og 1702. Brannene har ført til en del endringer i forhold til den middelalderske byggeplanen. Hovedtrekkene i byggeskikk og gateløp var likevel bevart frem til omkring år 1900. Da ble den sørligste delen av trehusbebyggelsen revet og erstattet av murgårder i historiserende stil. I 1955 brant halvdelen av det som var igjen av de gamle trehusene (oppført etter brannen i 1702), og frem til 1979 pågikk arkeologiske undersøkelser i den brente delen.

Etter kartleggingsarbeid utført i 2002, ble det estimert at Bryggen synker med anslagsvis fire millimeter i året.

Arkeologiske undersøkelser

Arkeologiske undersøkelser har avdekket omfattende funn som kan belyse byens eldste historie. Forskere har kunnet følge bosettingen fra dens eldste stadier langs stranden, trinn for trinn, ut gjennom havneområdet og frem til moderne tid, med kaianlegg som løper rundt 140 meter ut i det opprinnelige havnebassenget. Et av de tidligste kaianleggene, fra kong Sverres tid omkring 1200, er utgravd i om lag 55 meters lengde.

Bygninger

Ytterligere er rester av flere hundre bygninger utgravd. De eldste er enkle stavbygninger og reisverkshus, senere dominerer laftebygde hus. De aller fleste er lagerbygninger, og i de bakre delene finnes også noen ildhus og forsamlingsrom (schøtstuer). Lavranskirken, nevnt første gang i 1206, og Maria Gildeskåle (gildehus), nevnt som møtested for lagtinget i 1276, regnes som noen av de mer monumentale funnene.

Øvrige funn

De øvrige funnene består for det meste av husgeråd (husholdningsredskaper) i form av importert keramikk og glass, gjenstander av tre, ben og stein, personlig utstyr, sko og tekstiler, redskaper, skipsdeler og matrester. I tillegg er det funnet til sammen 597 runeinnskrifter, for det meste skåret på trepinner. Innskriftene gir et glimt av hverdagslivet til en hjemlig befolkning, som i betydelig grad var engasjert i handelsvirksomhet på et lavere plan. En stor del av funnene er import fra de fleste nordeuropeiske land, men enkelte funn viser også til fjernere land, som Italia og Grønland.

Det arkeologiske materialet fra utgravningene på Bryggen fikk i 1976 sitt eget museum, Bryggens Museum, finansiert av skipsreder Erling Dekke Næss.

Fredning og restaurering

Seilskipet Statsraad Lehmkuhl ligger til kai ved Bryggen i Bergen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Den gjenstående delen av Bryggen er fredet og sikret mot brann. I regi av Stiftelsen Bryggen og foreningen Bryggens Venner har den gjennomgått omfattende restaureringsarbeider (arkitekt Hans Jacob Hansteen, som i 1983 ble tildelt Houens diplom). Virksomheter som hører naturlig til i miljøet må søke om plass i de restaurerte bygningene. Arbeidet er finansiert ved betydelige bidrag fra stat, fylke, kommune og det private.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Anker, Leif (1997): Vår nordiske verdensarv
  • Fossen, Anders Bjarne med flere (1979–1985): Bergen bys historie, fire bind
  • Helle, Knut med flere (1981): Bryggen: hanseatenes kontor i Bergen, (Det Hanseatiske museums skrifter, 23)
  • Herteig, Asbjørn Edmund (1961): Bryggen i Bergen
  • Herteig, Asbjørn Edmund (1969): Kongers havn og handels sete : Fra de arkeologiske undersøkelser på Bryggen i Bergen 1955–1968
  • Herteig, Asbjørn Edmund (1990–1991): The buildings at Bryggen : Their topographical and chronological development, to bind
  • Koren-Wiberg, Christian (1899): Det tyske Kontor i Bergen : Tegninger med Beskrivelse
  • Trebbi, Marco (1997): Bryggen i Bergen

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Middelalderens arkitekturhistorie

Nina Hovda Johannesen