Asola Chokoladefabrik

I 1938 ble Larsens selskap overtatt av Elgsæter Fabrikker i Trondheim, og reetablert som A/S Asola Chokoladefabrikk. Elgsæter var et selskap som flere av landets største grossister i blant annet Trondheim og Bergen sto bak gjennom Norges Colonialgrossisters Forbund. Emil Cappelen ble hentet inn fra Christiania Dropsfabrikk som administrerende direktør i Asola, med bodøværingen Johan Schjølberg som kontorsjef.

Grossistene ville sikre seg markedsmakt ved å selv produsere flere av varene de skulle selge, både kjemitekniske produkter som såpe og tannkrem, og næringsmidler som kaffe, sjokolade og bakervarer. Etter dette var Asola en del av et større produksjonsnettverk kontrollert av det som skulle bli et privatgrossistsamarbeid som etter andre verdenskrig utviklet seg under navnet KØFF. Dette var en trend som hadde tiltatt på 1930-tallet blant annet som følge av NKL-kooperativets fremvekst i både produksjon, grossist- og detalj-leddene i dagligvarebransjen.

I 1965 forlot Asola Oslo og satset stort på en ny fabrikk i Vestby. Mossingen Bjarne Rundhovde var blitt disponent på dette tidspunktet, mens produksjonssjefen Hjalmar «Ruben» Jensen med lang fartstid fra Freia og Kielland holdt gamle oppskrifter i hevd samtidig som han utviklet nye. Den nye fabrikken var på nær 10 000 kvadratmeter, og et stort rasjonaliseringsopplegg lå til grunn for planleggingen. Nye lokaler, nye maskiner og en rasjonell struktur ga håp om økt lønnsomhet både ved økt produksjon og redusert bemanning fra rundt 120 til 70 arbeidere.

Planen var å fortsette med sjokolade og sukkervarer, men anlegget på Vestby åpnet også for muligheter for andre typer av næringsmiddelproduksjon. Hemmelighetsfullt ble det i Aftenposten i 1965 antydet store eksportmuligheter ved at en stor amerikansk kjede hadde tatt opp Asola-produkter i sitt sortiment. Næringsmiddeleksport til USA var ingen liten sak.

Satsingen på Vestby medførte stor kapasitetsøkning, som ikke lot seg utnytte fullt ut. Det store USA-eventyr ser ut til å ha uteblitt. Dermed ble også lønnsomheten dårlig. Det ble da innledet samarbeid i bransjen, blant annet med Kiellands Dropsfabrikk som overtok en del produkter, blant annet IFA-pastillen.

I 1968 kom en ny storindustriell eier inn da Tiedemanns overtok Asola. Tiedemann ventet nedgang i tobakk, og satset på annen industri, blant annet næringsmidler og snacks. Storkonsernet kunne bidra til økt utnyttelse av anlegget i Vestby.

I 1974 be den siste ASOLA-sjokoladen produsert. Ved nedleggelsen av sjokoladeproduksjonen ble produksjon av hundefor og havrenøtter ved Stavanger-fabrikken No-Ko, som også var kontrollert av Tiedemanns, flyttet fra Stavanger til Asola-fabrikken i Vestby. Tiedemanns utnyttet restkapasiteten til pakking av tobakksvarer.

Asola i Vestby fortsatte som produsent og markedsførere av kattemat og hundefôr, blant annet Snøgg hundefôr, og snacks og frokostblanding som gylne havrenøtter. I 1985 ble alt dette overtatt av Nestlé Norge.