Basketball, kurvball, innendørs ballspill mellom to lag som oppsto i USA rundt 1891. Basketball er et raskt og vekslende spill som etter den annen verdenskrig har blitt en av verdens mest utbredte idretter. Spillets hensikt er å score poeng ved å kaste eller slå ballen i motstanderens kurv, en horisontal jernring med diameter 45 cm festet 3,05 m over gulvet i hver ende av banen. Kroppskontakt er i utgangspunktet ikke tillatt.
Hvert lag har fem spillere på banen om gangen, i tillegg 5 eller 7 innbyttere. Ballen spilles med hendene ved at den kastes, rulles eller slås med uknyttet hånd til andre spillere. Det er også lov å forflytte seg med ballen hvis den stusses i gulvet med én hånd gjentatte ganger (drible). Profesjonell basketball skiller seg noe fra internasjonal amatørbasketball med hensyn til baneoppmerking og spilleregler. Her er de internasjonale reglene beskrevet.
Utstyr og bane
Ballen er rund, luftfylt og med overflate av lær, gummi eller syntetisk materiale, omkrets 74,9–78 cm, vekt 567–650 g, fargen er oransje. Den rektangulære banen er av tre, 28 m lang og 15 m bred (internasjonale mål) og delt i to av en midtlinje. Takhøyden er minimum 7 m. På banen er det også avmerket straffekastlinjer, 3-sekundersfelt og 3-poengslinjer (se figur).
Kurvene er festet til en vertikal plate (1,8 m bred og 1,05 m høy), som stikker 1,2 m inn over banen midt på hver endelinje. Under kurvene henger det et åpent, hvitt nett. Platene er laget av hvitmalt tre eller et gjennomsiktig materiale, og er montert på et stativ som er festet til gulvet minst 2 m bak endelinjene. De har også et firkantet siktefelt over kurven.
Scoringer
Ballen kan kastes eller slås opp i kurven, enten direkte eller først mot platen så den returneres ned i kurven. Den kan også presses ned i kurven ovenfra (dunkes). En scoring fra området utenfor 3-poengslinjen gir 3 poeng, ellers 2 poeng. Scoring ved straffekast gir 1 poeng.
Spillet
En kamp spilles 4 x 10 min effektiv tid med pauser mellom periodene, ved uavgjort forlenges kampen med én eller flere perioder à 5 min til det ene laget vinner. Til sammen gjennom periodene har begge lag adgang til fem spilleavbrudd à 1 min (time-out) til rådslagning o.l. Det er to eller tre dommere.
Kampen starter ved at en dommer kaster ballen opp mellom to motspillere (hoppball) i midtsirkelen. Det lag som erobrer ballen går i angrep og må gjøre et skuddforsøk i løpet av 24 sekunder. En angrepsspiller kan heller ikke oppholde seg mer enn 3 sekunder om gangen i motpartens 3-sekundersfelt. Spillerne kan ikke bevege seg med ballen uten å drible, bortsett fra å bevege den ene foten hvis den andre står i ro (pivotere). De må passe, drible eller skyte ballen i løpet av 5 sekunder hvis de blir tett oppdekket av en motspiller. Spill tilbake over midtlinjen er forbudt. Forsvarsspillerne prøver å hindre skudd og spillere uten ball i å nå frem til ønskede posisjoner ved å sperre løpsveien deres (skjerming eller screening). Etter en scoring overtar det andre laget ballen ved et innkast fra egen endelinje, og ballen må spilles inn på motsatt banehalvdel i løpet av 8 sekunder, det samme hvis laget erobrer ballen på egen banehalvdel. Ved overtredelser av disse reglene overtar motparten ballen ved et innkast nærmest det sted regelbruddet ble begått. Spillerbytter foregår når ballen er ute av spill og styres av detaljerte regler.
Forseelser
En spiller blir tildelt en personlig feil (foul) hvis han forårsaker ulovlig kroppskontakt for å hindre en motspiller i å bevege seg (blokkere), holder, dytter eller løper på en motspiller, foretar en ulovlig skjerming m.m. Motstanderne overtar da ballen ved et innkast, men hvis feilen er begått mot en spiller som er ferd med å skyte, tildeles de straffekast: tre ved 3-poengskudd som ikke blir mål, to ved 2-poengsskudd som ikke blir mål, ett pluss målpoengene hvis skuddet går i kurven. Straffekastene tas fra straffekastlinjen 4,6 m fra kurven av den spiller det ble begått en personlig feil mot. Er regelbruddet etter dommernes mening utført med forsett, en såkalt usportslig feil, dømmes det to straffekast også hvis spilleren det feiles mot ikke er i ferd med å skyte. Ved dobbeltfeil, dvs. at en spiller fra hvert lag blir tildelt en personlig feil, og ballen settes i spill igjen ved en hoppball.
Spillere, innbyttere og lagfunksjonærer kan også tildeles tekniske feil for regelbrudd som ikke angår kroppskontakt, f.eks. ved usportslig opptreden i forhold til dommere eller andre funksjonærer, forsinke spillet eller henge etter hendene i kurven. Dette straffes med straffekast til motstanderne. Etter fem personlige og/eller tekniske feil blir en spiller utelukket fra resten av kampen, men kan erstattes. Ved grove usportslige feil kan han også diskvalifiseres tidligere. Hvis et lag har pådratt seg fire feil i en periode, straffes etterfølgende spillerfeil av samme lag alltid med minimum to straffekast.
Historikk
Basketball ble konstruert i Massachusetts i USA 1891 av den kanadiske ungdomslederen James A. Naismith. De grunnleggende reglene brukes ennå, men i begynnelsen var kurvene lukket, slik at en funksjonær måtte klatre opp og hente ballen etter hver scoring. Den første profesjonelle ligaen ble dannet 1898. Fra USA spredte spillet seg til Europa ved at amerikanske soldater spilte det under den første verdenskrig, til resten av verden i forbindelse med den annen verdenskrig.
Organisering og konkurranser
Den nåværende amerikansk/kanadiske profesjonelle ligaen heter National Basketball Association (NBA) og har kåret mestere siden 1946/47-sesongen, selv om den først fikk sitt navn 1949 ved en sammenslutning av to tidligere organisasjoner. NBA omfatter per 2004 29 lag organisert i to avdelinger. Hver avdeling har et sluttspill mellom de åtte beste lagene i april–mai, og vinnerne møtes i NBA-finalen i juni (best av sju kamper). 1967–76 hadde NBA en konkurrerende liga, American Basketball Association, som bl.a. innførte 3-poengslinjen. College-basketball er også meget populært med et nasjonalt NCCA-mesterskap fra 1938 (NCCA står for National Collegiate Athletic Association).
Det internasjonale forbundet, Fédération Internationale de Basketball (Amateur)(FIBA), ble stiftet 1932. Det har (per 2004) 212 medlemsland. Basketball er olympisk idrett fra 1936 (for kvinner fra 1976), 1992 åpnet også for profesjonelle NBA-spillere etter at FIBA 1989 fjernet skillet mellom amatører og profesjonelle og også sløyfet amateur i navnet (men beholdt forkortelsen). EM er arrangert fra 1935 (kvinner 1938), nå annethvert år. VM er arrangert fra 1950 (for kvinner fra 1953), nå hvert fjerde år. Dominerende nasjoner har vært USA og det tidl. Sovjetunionen, i Europa også Jugoslavia, Italia og Hellas. For klubblag er det europacup-turneringer fra 1958.
I Norge meldte den første spesialklubben for basketball, Bærum Basketballklubb, seg inn i Norges Idrettsforbund (NIF) 1963. Norges Basketballforbund ble stiftet 1968 og har per 2004 ca. 13 000 medlemmer i 190 klubber. NM er arrangert fra 1968 (for kvinner fra 1969). Seriemestere er kåret fra 1974 for begge kjønn (vinnere av øverste divisjon, hovedserien). Sesongen 2000/2001 ble hovedserien for menn erstattet av Basketligaen i Norge (BLNO), bestående av åtte utvalgte lag der ingen rykker ned.
Norgesmesterskap
Menn (1968–2004)
| Bærum | 10 |
|---|---|
| Asker | 6 |
| Bærums Verk | 6 |
| Ammerud | 4 |
| Ullern | 4 |
| Ulriken | 3 |
| Gimle | 1 |
| Kongsberg | 1 |
| Sandvika | 1 |
| Tromsø | 1 |
Kvinner (1969–2004)
| Høybråten | 16 |
|---|---|
| Bærum | 9 |
| Gimle | 6 |
| Sandvika | 3 |
| Asker | 2 |
Olympiske mestere
Menn
| 1936 | USA |
|---|---|
| 1948 | USA |
| 1952 | USA |
| 1956 | USA |
| 1960 | USA |
| 1964 | USA |
| 1968 | USA |
| 1972 | Sovjetunionen |
| 1976 | USA |
| 1980 | Jugoslavia |
| 1984 | USA |
| 1988 | Sovjetunionen |
| 1992 | USA |
| 1996 | USA |
| 2000 | USA |
| 2004 | Argentina |
| 2008 | USA |
| 2012 | USA |
Kvinner
| 1976 | Sovjetunionen |
|---|---|
| 1980 | Sovjetunionen |
| 1984 | USA |
| 1988 | USA |
| 1992 | SUS |
| 1996 | USA |
| 2000 | USA |
| 2004 | USA |
| 2008 | USA |
| 2012 | USA |
Norgesmestere
Menn
| 1968 | Ullern |
|---|---|
| 1969–78 | Bærum |
| 1979 | Ullern |
| 1980 | Sandvika |
| 1981 | Ullern |
| 1982–85 | Ammerud |
| 1986–88 | Asker |
| 1989–92 | Bærums Verk |
| 1993 | Gimle |
| 1994 | Ulriken |
| 1995 | Asker |
| 1996 | Ullern |
| 1997 | Tromsø |
| 1998 | Bærums Verk |
| 1999–2000 | Ulriken |
| 2001 | Kongsberg Penguins |
| 2002–03 | Asker Aliens |
| 2004 | Bærums Verk Jets |
| 2005 | Asker Aliens |
| 2006 | Harstad Vikings |
| 2007 | Ulriken Eagles |
| 2008 | Asker Aliens |
| 2009 | Ulriken Elite |
| 2010 | Asker Aliens |
| 2011 | Asker Aliens |
| 2012 | Frøya |
F.o.m. 2003 vinnere av sluttspillet i Basketligaen i Norge (BLNO)
Kvinner
| 1969–77 | Bærum |
|---|---|
| 1978–80 | Sandvika |
| 1981–95 | Høybråten |
| 1996–97 | Asker |
| 1998 | Høybråten |
| 1999–2005 | Gimle |
| 2006 | Bærums Verk |
| 2007–08 | Gimle |
| 2008-09 | Asker |
| 2009-10 | Gimle |
| 2010-11 | Ulriken |
| 2011-12 | Ullern |
NBA-mestere
| 1947 | Philadelphia Warriors1 |
|---|---|
| 1948 | Baltimore Bullets |
| 1949–50 | Minneapolis Lakers2 |
| 1951 | Rochester Royals |
| 1952–54 | Minneapolis Lakers |
| 1955 | Syracuse Nationals3 |
| 1956 | Philadelphia Warriors |
| 1957 | Boston Celtics |
| 1958 | St. Louis Hawks |
| 1959–66 | Boston Celtics |
| 1967 | Philadelphia 76ers |
| 1968–69 | Boston Celtics |
| 1970 | New York Knicks |
| 1971 | Milwaukee Bucks |
| 1972 | Los Angeles Lakers |
| 1973 | New York Knicks |
| 1974 | Boston Celtics |
| 1975 | Golden State Warriors |
| 1976 | Boston Celtics |
| 1977 | Portland Trail Blazers |
| 1978 | Washington Bullets |
| 1979 | Seattle SuperSonics |
| 1980 | Los Angeles Lakers |
| 1981 | Boston Celtics |
| 1982 | Los Angeles Lakers |
| 1983 | Philadelphia 76ers |
| 1984 | Boston Celtics |
| 1985 | Los Angeles Lakers |
| 1986 | Boston Celtics |
| 1987–88 | Los Angeles Lakers |
| 1989–90 | Detroit Pistons |
| 1991–93 | Chicago Bulls |
| 1994–95 | Houston Rockets |
| 1996–98 | Chicago Bulls |
| 1999 | San Antonio Spurs |
| 2000–02 | Los Angeles Lakers |
| 2003 | San Antonio Spurs |
| 2004 | Detroit Pistons |
| 2005 | San Antonio Spurs |
| 2006 | Miami Heat |
| 2007 | San Antonio Spurs |
| 2008 | Boston Celtics |
| 2009 | Los Angeles Lakers |
| 2010 | Los Angeles Lakers |
| 2011 | Dallas Mavericks |
| 2012 | Miami Heat |
1Senere Golden State Warriors
2Senere Los Angeles Lakers
3Senere Philadelphia 76ers
Verdensmestere
Menn
| 1950 | Argentina |
|---|---|
| 1954 | USA |
| 1959 | Brasil |
| 1963 | Brasil |
| 1967 | Sovjetunionen |
| 1970 | Jugoslavia |
| 1974 | Sovjetunionen |
| 1978 | Jugoslavia |
| 1982 | Sovjetunionen |
| 1986 | USA |
| 1990 | Jugoslavia |
| 1994 | USA |
| 1998 | Jugoslavia |
| 2002 | Jugoslavia |
| 2006 | Spania |
| 2010 | USA |
Kvinner
| 1953 | USA |
|---|---|
| 1957 | USA |
| 1959 | Sovjetunionen |
| 1964 | Sovjetunionen |
| 1967 | Sovjetunionen |
| 1971 | Sovjetunionen |
| 1975 | Sovjetunionen |
| 1979 | USA |
| 1983 | Sovjetunionen |
| 1986 | USA |
| 1990 | USA |
| 1994 | Brasil |
| 1998 | USA |
| 2002 | USA |
| 2006 | Australia |
| 2010 | USA |
Vinnere av basketligaen i norge (sluttspill)
F.o.m. 2003 også norske mestere
| 2001 | Oslo Kings |
|---|---|
| 2002–03 | Asker Aliens |
| 2004 | Bærums Verk Jets |
| 2005 | Asker Aliens |
| 2006 | Harstad Vikings |
| 2007 | Ulriken Eagles |
| 2008 | Asker Aliens |
| 2009 | Ulriken Elite |
| 2010 | Asker Aliens |
| 2011 | Asker Aliens |
| 2012 | Frøya |