Latinske navn, egentlig vitenskapelige navn, er vitenskapelige navn på planter, dyr og andre organismer, til forskjell fra populærnavn. Systemet tar utgangspunkt i arter. For eksempel er Tussilago farfara det latinske navnet på arten vi kjenner under populærnavn som hestehov og leirfivel. En art skal altså ha ett latinsk navn, men kan være kjent under flere populærnavn.
På samme måte som hestehoven har andre arter et latinsk artsnavn bestående av to ledd. Først kommer slektsnavnet (med stor forbokstav, som Tussilago), deretter artsepitetet (med liten forbokstav, som farfara). Siden et latinsk artsnavn har to ledd kalles systemet også binær nomenklatur.
Systemet ble innført av Carl von Linné. Tidligere latinske artsnavn som ikke lenger er gyldige for arten kalles synonymer.
Eksempler på latinske navn og tilhørende populærnavn
- Canis familiaris for hund, bikkje
- Anemone nemorosa forhvitveis, hvitsymre
- Salmo salar for laks
- Calanus finmarchicus for raudåte
Hvorfor bytter arter latinske navn?
Alle arter har kun ett korrekt latinsk navn. Likevel skjer det at arter endrer sitt latinske navn. Det er fordi forskning gjør at vi stadig får bedre innsikt i slektskapet mellom arter. Da blir det av og til behov for å endre latinske navn. Typiske eksempler:
- Hvis det viser seg at en art med et gitt slektsnavn er nærmere evolusjonært beslektet med arter tilhørende en annen slekt, fører dette ofte til et bytte i det latinske slektsnavnet.
- Det hender også at en slekt splittes opp i to eller flere slekter. Da må nye slektsnavn gis til de artene som skal klassifiseres i nye slekter.
- Det er heller ikke uvanlig at man finner ut at en og samme art er beskrevet mer enn en gang. Da er det vanlig at det latinske navnet gitt i den første beskrivelsen av arten blir det offisielle navnet, uansett om arten har blitt kalt noe annet i lang tid.