Sexologi er studiet av menneskers seksuelle adferd, holdninger, behov og problemer. Som fagfelt grenser sexologi til psykologi, sosiologi, antropologi, biologi, medisin, kulturhistorie, religion og etikk. En spesialisert gren av sexologien er studiet og behandlingen av menneskers seksuelle dysfunksjoner.
sexologi
Sexologer
Kliniske sexologer arbeider med et vidt spekter av problemer knyttet til seksualitet, fra behandling av seksuelle dysfunksjoner som ereksjonsproblemer, smerter og endring av sexlyst, til behandling av omfattende problemer som seksuell ekshibisjonisme, frotteurisme eller pedofili. Sexologer arbeider også med behandling av seksuelle overgripere og personer utsatt for overgrep.
Sexolog er ikke en beskyttet tittel og kan i utgangspunktet benyttes av hvem som helst. For å sikre tilgang på behandlere med god kompetanse og relevant faglig bakgrunn og klinisk erfaring, har nordisk sexologiforening (NACS) i samarbeid med norsk forening for klinisk sexologi (NFKS) etablert en egen autorisasjonsordning.
For å få autorisasjon som klinisk sexolog med anerkjent kompetanse til å behandle pasienter, kreves det minimum en treåring relevant utdannelse, videreutdanning innen sexologi, relevant erfaring med klinisk arbeid og veiledning. Ordningen gir også autorisasjon til pedagogiske sexologer.
Sexologisk rådgivning og behandling
Det finnes flere behandlingsformer innen sexologien, blant annet samtaleterapi, sensualitetsøvelser og veiledning til bruk av seksualtekniske hjelpemidler.
Sexologisk behandling begynner med de enkleste og minst inngripende tiltakene. Det første skrittet er ofte en kartlegging av pasientens seksualitet og utviklingen av plagene. I mange tilfeller kan rådgivning og informasjon som oppklarer misforståelser og myter om sex, føre til bedring.
Seksuelle dysfunksjoner er komplekse og individuelle, og må i mange tilfeller behandles tverrfaglig i samråd med legespesialister, psykolog og fysioterapeut. I noen tilfeller kan behandlingen kombineres med medisiner, kirurgi, tekniske hjelpemidler og øvelser.
Samtaleterapi
Samtaleterapi kan variere fra rådgivning med grunnleggende informasjon til langvarig psykoterapi. Det kan gjøres individuelle samtaler, samtaler med par eller gruppeterapi. Økt kunnskap om seksualitet gir bedring for mange. Mange opplever også bedring etter å ha fått hjelp med kommunikasjon i en relasjon.
Skam over egen kropp eller seksualitet, negative tankemønstre eller gjentagende relasjonsutfordringer kan være sentrale temaer i konsultasjonene. Andre temaer kan være tilstedeværelse, intimitet, og kommunikasjon knyttet til seksuelle behov og grenser. Mange sexologer fokuserer på å snu tanker om sex fra prestasjon til nytelse.
Kliniske sexologer har også samtaleterapi med personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep eller voldtekt, for å bearbeide traumer og eventuelle senfølger.
Sensualitetsøvelser
Mange sexologer gir pasienten sensualitetsøvelser som en del av behandlingen. Dette er fysiske øvelser som pasienten gjør sammen med partneren. Øvelsene skal lære pasienten å kjenne og sette pris på gjensidig fysisk berøring, intimitet og nærhet i en relasjon.
Sensualitetsøvelser brukes gjerne for å dempe angst, frykt, skam og ubehag knyttet til penetrerende sex. Dermed er det et viktig poeng at øvelsene ikke skal ende med penetrerende samleie.
Sensualitetsøvelser kan gjøre det enklere for mange å være til stede og kjenne seksuell nytelse, nærhet og emosjonell intimitet med partner i trygge omgivelser.
Seksualtekniske hjelpemidler
For behandling av mange seksuelle dysfunksjoner kan man benytte seksualtekniske hjelpemidler i kombinasjon med samtaler og ulike øvelser som gjennomføres på egen hånd.
Norge har siden 2015 hatt en ordning som gir rett til kostnadsfrie hjelpemidler for seksuallivet dersom man på grunn av skade eller sykdom har nedsatt seksualfunksjon med forventet varighet mer enn to år. Det finnes en rekke hjelpemidler på rammeavtale hos Nav, og brukeren kan også ha rett på å få dekket hjelpemidler som er utenfor rammeavtalen.
Historie
Sentrale deler av det som i dag betegnes som sexologi, ble tidligere omtalt som seksualpsykologi. Av pionerer innen seksualpsykologien kan nevnes Havelock Ellis og Richard von Krafft–Ebing. Sigmund Freuds psykoanalyse markerte, som den første helhetlige seksualpsykologiske teori, starten på en ny epoke. Wilhelm Reich presenterte den til da mest rendyrkede seksualpsykologiske teori med sin kobling av muskelspenninger og psykologiske fikseringer, og sin teori om orgasmens frigjørende kraft.
Et av de viktigste bidrag til moderne sexologi er Kinsey-rapportene (etter Alfred Kinsey, 1894–1956) om seksuell praksis og seksuelle fantasier hos amerikanske kvinner og menn i begynnelsen av 1950-årene. Kinsey-rapportene brøt tabugrensene for offentlig omtale av seksuelle temaer, og har bidratt til spredning av kunnskap om seksualitet.
Sexologi ble etter hvert et eget anerkjent fagfelt. Norsk forening for klinisk sexologi ble dannet i 1982.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.