Sykepleier er en lovbeskyttet tittel på en person som har offentlig godkjenning (autorisasjon) som sykepleier ut fra helsepersonelloven. En sykepleier yter pleie og omsorg til personer som er syke eller av andre grunner ikke er i stand til å ivareta sin egenomsorg selv. En sykepleier utfører også vurdering og tiltak for å ivareta eller forbedre menneskers helse, deltar i gjennomføringen av medisinsk behandling i samarbeid med pasient, pårørende, lege og annet helsepersonell og lindrer lidelse i livets siste fase.
sykepleier
Arbeidssted
Sykepleieryrket utøves i alle deler av helse- og omsorgstjenesten (eksempelvis sykehus, hjemmesykepleie, sykehjem, legevakt) og i internasjonale organisasjoner som Røde Kors og Leger uten grenser. Sykepleiere kan også jobbe utenfor helsetjenesten, for eksempel på skoler og i sosialtjenesten.
Arbeidsoppgaver
Sykepleieryrket innbefatter både mellommenneskelige, tekniske og praktiske arbeidsoppgaver. En av de viktigste oppgavene til sykepleiere er systematisk kartlegging av pasientens helsetilstand gjennom observasjon og samtale med pasient og/eller pårørende. Kartleggingen har fokus på fysisk og psykisk helse, grunnleggende behov og sosiale forhold som påvirker helse, behandling og ivaretakelse av pasientens behov. Basert på systematisk kartlegging legger sykepleieren en plan for å møte pasientens behov og gjennomfører denne, ofte i samarbeid med annet helsepersonell.
Sykepleieren har ofte viktige arbeidsoppgaver knyttet til diagnostisering og medisinsk behandling. Derfor arbeider sykepleiere ofte i nært samarbeid med leger, andre sykepleiere, og annet helsepersonell, slik som fysioterapeuter, ergoterapeuter, psykologer og så videre.
For pasienter som ikke klarer å ivareta sin egenomsorg innebærer sykepleie hjelp til å stelle seg, kle seg og få i seg mat og drikke. Samtidig har sykepleiere ansvar for å forebygge sykdom og fremme helse og trivsel. Det kan blant annet innebære å gi informasjon og opplæring om helse, hva som fremmer og truer helse, hvordan ulike medisiner og annen behandling skal gjennomføres og så videre.
Sykepleiere kan også spesialisere seg og jobbe som spesialsykepleiere, jordmødre, helsesykepleiere, fagutviklingssykepleiere og/eller ledere i sykehus, i kommunehelsetjenesten, skolehelsetjenesten, på helsestasjoner eller som lærere og forskere i universitets- og høgskolesektoren. Noen sykepleiere arbeider som lærere i yrkesfagutdanning eller i private firma innen helse og velvære og for eksempel i legemiddelfirmaer.
Utdanning
Studentøvelse ved simuleringssenteret (SIM-senteret) ved campus Porsgrunn, Universitetet i Sørøst-Norge. SIM-senteret har flere høyteknologiske dukker, som via kontrollrommet programmeres til å ha ulike diagnoser. Studentens oppgave blir å finne ut av hva som feiler dukkene og handle ut ifra dette.
For å bli sykepleier må en gjennomføre en treårig sykepleierutdanning ved høgskole eller universitet. Utdanningen bygger på en nasjonal retningslinje som formulerer hvilken kompetanse sykepleiere skal ha når de er ferdig utdannet. Denne retningslinjen må alle sykepleierutdanninger i Norge imøtekomme.
Autorisasjon
På bakgrunn av gjennomført sykepleierutdanning ved godkjent norsk utdanningsinstitusjon får kandidatene autorisasjon og kan praktisere som sykepleier. Helsedirektoratet forvalter autorisasjonsordningen for sykepleiere. Sykepleiere som er utdannet i og har autorisasjon fra land i EU eller EØS kan fritt praktisere som sykepleiere i Norge. Sykepleiere fra land utenfor EU og EØS må søke autorisasjon i Norge før de kan jobbe som sykepleiere og må i varierende grad ta ekstra utdanning for å møte kravene som stilles for norsk autorisasjon.
Videreutdanning og spesialisering
For å bli spesialsykepleier, slik som operasjonssykepleier, intensivsykepleier, anestesisykepleier, barnesykepleier og kreftsykepleier må en sykepleier ta en toårlig masterutdanning. For å begynne på denne må en ha jobbet minst ett år som sykepleier først. Jordmødre har også en toårig masterutdanning og det samme gjelder de fleste andre videreutdanninger for sykepleiere, slik som helsesykepleier, klinisk allmennsykepleier og fagutviklingssykepleier. Sykepleiere som ønsker å bli ledere kan ta generell lederutdanning, mens sykepleiere som ønsker å drive med forskning og undervisning på universitet eller høgskole må ha relevant doktorgradsutdanning.
Organisering
Norsk sykepleierforbund er sykepleiernes viktigste fagorganisasjon og de organiserer over 130 000 sykepleiere. Sykepleiere er også med i andre organisasjoner, for eksempel Forskerforbundet.
Historie
Sykepleiefagets historie føres gjerne tilbake til britiske Florence Nightingale som etablerte moderne sykepleie under Krimkrigen (1853—1856). Da hun returnerte fra Krimkrigen, startet hun opp sykepleierutdanning i London. Denne dannet etter hvert modell for sykepleierutdanninger i resten av verden.
I Norge ble den første formelle sykepleierutdanningen opprettet av Cathinka Guldberg ved Diakonissehuset i Oslo i 1868. Guldberg var, som Florence Nightingale, utdannet ved en diakonissestiftelse i Tyskland. Siden ble det etablert en rekke utdanninger rundt om i Norge, blant annet av kommunale sykehus, Røde Kors, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Norske Kvinners sanitetsforening. Treårig, enhetlig sykepleierutdanning ble først formelt vedtatt i Norge i 1848. Først i 1986 tok staten over ansvaret for sykepleierutdanningen og sykepleierskolene ble innlemmet i den regionale høgskoleordningen. Fra 2002 ble sykepleierutdanningen en bachelorutdanning. Videreutdanninger for sykepleie var først sykehusinterne utdanninger drevet av sykehusene, men Stortinget vedtok å overføre ansvaret til utdanningsinstitusjonene i 1997.
Norsk sykepleierforbund er sykepleiernes fagorganisasjon og har siden 1912 vært en aktiv pådriver for sykepleieutdanning, sykepleieres arbeids- og lønnsvilkår og for fagutvikling og forskning innen sykepleie.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.