NO854814L - Dekke- eller bekledningsduk for engangsbruk for kirurgen og fremgangsmaate til dens fremstilling. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en dekke- eller bekledningsduk for engangsbruk for kirurgien og som består av et vanndampgjennomtrengelig, draperbart bæreflorstoff og en polymer-dekkfolie som ikke trenger gjennom denne.

Slike engangsduker anvendes i økende grad i kirurgien,

da engangsbruk sikrer absolutt hygiene og således tydelig kunne senke den postoperative infeksjonsgrad ved pasienter sammenlignet til vaskede, gjenanvendbare OP-vevnadsduker av bomull.

Anvendelsesområdet ifølge oppfinnelsen ligger altså på den ene side i beskyttelsesbekledning for de i det operative inngrep deltagende personer, på den annen i dekning av pasienten i ikke umiddelbart ved insisjonsstedet (operasjons-såret) tilknyttede periferiområde. For begge anvendelses-områder stilles i det vesentlig følgende krav til en engangs-duk: Høy vanndampgjennomtrengelighet ved høy vannopptaksevne (pusteaktivitet, vannbalanse),

Vanntetthet ifølge DIN 53 886-77 i størrelsesorden på

minst 2 . 10 ~* Pa,

Lint- (avfalls-)frihet resp. høy slitasjebestndighet og

meget høy draperbarhet (dvs. tekstilt "fall") samt tilstrekkelig mekanisk fasthet til å tåle kreftene ved kon-feksjonering og praktisk bruk. Ved Lint-frihet forstår man den egenskap ved et tekstilmateriale ved bruk ikke å

avgi noen partikler som fiberbruddstykker resp. fiberstøv eller å frigjøre slikt. Slike frigjorte i operasjonsrommets luft rundtsvevende partikler kan virke som kimbærere og således føre til postoperativ sårinfeksjon. Spesielt de igjen anvendbare vanlige bomullsvevnader tenderer med økende antall vaskinger stadig sterkere til linting.

Et kasserbar engangsoperasjonsdekke oppfyller sin vesentlige funksjon som bakteriesperre reps. infeksjonshindrer desto mer perfekt, jo mindre dens lintgrad er og jo tettere den er

ovenfor vann, alkohol og fysiologiske væsker.

De kjente sammensatte stoffer av folie/florstoff resp. folie/ tissue-papir resp. tissue/folie/florstoff er riktignok absolutt luft- og vanntett, og således også absolutt kimtett, har imidlertid den store ulempe at de er papiraktige, stive, utekstile og vanskelig draperbare, har et raslegrep og fører til en varmeoppstivning ved pasienter, spesielt ved lengere vedvarende operasjon.

Kjent er videre med vannstråler av ekstremt høyt trykk

nålede sammensatte stoffer av polyesterfibre og et tissue-lag. Disse såkalte~"spunlaced"-produkter har ikke ovennevnte ulemper. De kan på grunn av den bindemiddelfrie appretering forbinde god bakteriesperrefunksjon med høy tekstilitet og draperbarhet, har imidlertid den store ulempe tydelig høyere lintgrader enn ved våtflorstoffer, hvilket spesielt gjelder, for den relativt åpenstrukturert polyesterside. Dette er i det vesentlige å føre tilbake på at de anvendte cellulose-fibrider har en liten egenbinding med hverandre og er for - korte for en tilstrekkelig fibersammenslyngning.

Oppfinnelsens oppgave er å tilveiebringe en kirurgisk dekk-duk av florstoff for engangsbruk som oppfyller de nevnte krav, overvinner de ovennevnte ulemper ved kjente stoffer og.også er egnet til OP-bekledning. Videre skal det til-veiebringes en fremgangsmåte til fremstilling av en slik duk.

Som løsning foreslås en engangsdekke- eller bekledningsduk som haar et bæreflorstoffsjikt og et polymert dekksjikt

som ikke trenger gjennom dette og har trekkene i den karak-teriserende del av krav 1. Fremstillingen ifølge oppfinnelsen forløper således at ved hjelp av "Crushed Foam"-teknikken påføres ved hjelp av rakler og/eller valser en vandig polymerskumdispersjon, som består på basis polyakrylester, polyvinylacetatakrylat eller nitrilbutadien og er emulgatorfattig,

idet dens skumvekt utgjør mindre enn 0,2 g/cm<3>og dens påfør-ingsvekt 15-50 g/m<3>og skummet inneholder respektivt referert

til den samlede vekt

1-15% hydrofoberingsmiddel

3-15% av en skumstabilisator, bestående av et ammonium- eller alkylammoniumsalt av en langkjedet fettsyre med et karbontall mellom 14 og 20

og minst 0,25% metyl- eller metylhydroksyalkylcellulose som fortykker.

Prinsippet ved "Crushed Foam"-belegningsfremgangsmåten på basis av vandig polyakrylsyreester-dispersjoner er i og for seg kjetn: Man blander den polymere, disperse strykepasta bindemiddel-dispersjonen, skumstabilisatoren, fortykningsmidlet og eventuelt skumhjelpemiddel og fyllstoffer, skummer opp det hele og påfører skummet ved hjelp av rakel og/eller valser på det tekstile basismaterial. Deretter tørkes langsomt pg skumsjiktet presses mellom kalde eller oppvarmede valser.

Ovennevnte fremgangsmåte har hittil ikke vist seg egnet

for fremstilling av sterkt vanntette engangs-OP-florstoff. På grunn av florstoff-basismaterialenes åpne struktur

samt av skumstoff-filmen er produktets vanntetthet util-strekkelig selv når det etterpå er hydrofobert. Selv tilsetningen av et hydrofoberingsmiddel i strykepastaen som skal kummes opp, fører ikke til brukbare OP-stoffer,

da herved nedsettes skummets stabilitet drastisk og dette som følge uønsket trenger inn i bærematerialet. Videre er det kjent de nevnte som vandige dispersjoner skumbare polymere. Imidlertid først den ifølge oppfinnelsen komplette blandingssammensetning av den disperse strykepastaen førte overraskende til den mulighet å appretere skummet med det r for OP-anvendelsen nødvendige hydrofoberingsmiddel uten at skummets stabilitet nedsettes resp. skummassen trenger inn

i bærestoffet.

Den uskummede blandings viskositeter målt ifølge Brookfield (DIN 53 019 for rotasjonsviskosimeter), beveger seg innenfor 0,8 og 6 Pa s. Som fordel har det vist seg viskositeter fra 1-2 Pa s.

For oppnåelse av en høy vanntetthet med minst mulig skumpå-føring og en høy draperbarhet er det nødvendig å arbeide med en meget lav skumvekt på mindre enn 200 g/l. Derved oppnås en ekstrem skumviskositet resp. skumstivhet som til-forlatelig hindrer inntrenging av belegget under skumpåfør-ingen og den etterfølgende tørkeprosess.

I de tilfeller hvor."bindemiddeldispersjonene er dårlig skumbare resp. bare gir en grovporet skum er det nødvendig med tilsetning av en mindre mengde (1 vekt-%) av et skumhjelpemiddel. Dette fremgangsmåtetrinn er imidlertid vanlig for fagfolk og omfattes ikke av oppfinnelsen.

Produktet er alene på grunn av egenskapene av skumsjiktet tilstrekkelig vanntett ('minst 2 . 10~<5>Pa ifølge DIN 53 886-77) uten at bæreflorstoffet i tillegg skulle måtte hydrofoberes. Sjiktstoffets hydrofobi lar seg altså tilstrekkelig innstille alene ved mengden av "Crushed Foam"-folie for de fleste an-vendelsesformål, idet foliens flatevekt på 15 g/m<2>ved hydrofobt appreterte og på 50 g/m<2>ikke hydrofobe bæreflorstoffer danner hensiktsmessige grenser.

Større mengder ville for sterkt nedsette dukens draperbarhet.

Ifølge oppfinnelsen setter man til den skumbare strykepasta 1-15 vekt-% (innhold respektivt referert til skumvekten) av hydrofoberingsmidler, idet 2-15 vekt-% av et i vann ikke oppløselig, men dispergerbart ammonium- eller alkylammoniumsalt av en langkjedet (C-^-C^q ) fettsyre samt minst 0,25Ivekt-% av en høymolekylær metyl- eller metylhydroksyalkylcellulose må tilsettes som skumstabilisator resp. fortykningsmiddel. Blant saltene av en langkjedet fettsyre har ammonium-

stearat vist seg som spesielt fordelaktig i virkningen.

På grunn av det faktum at den overflateaktive innvirkning av fortykkere stiger med antall metylgrupper er middels- til høyforetrede metyl- eller metylhydroksyalkylcelluloser spesielt egnet. Karboksymetylcelluloser, stivelse, alginater, polyakrylater og andre naturlige, halv- eller helsyntetiske fortykningsmidler kan ikke anvendes.

Som foretrukket hydrofoberingsmiddel for strykepastaen

ifølge oppfinnelsen ble det funnet: Fettsyremodifiserte. melaminharpikser, deres blandinger med parafin, zirkoniumsaltholdige, vandige parafinemulsjoner, polymere fluorerte hydrokarboner samt deres balndinger med de ovennevnte stoffer.

I en spesiell utførelsesform ifølge oppfinnelsen kan det sterkt vanntett -belagte florstoff i tillegg vaskes og deretter appreteres hydrofobt. Den dermed forbundede økning av vanntettheten er i dette tilfellet imidlertid utelukk-

ende å tilbakeføre på en utvasking av fiberavivage av bæreflorstoffet og på hydrofoberingen av det ubelagte fiber-material og ikke på en ekstra forbedring av vanntettheten innen skumbelegningen. Hensiktsmessig foretas denne vaskeprosess og hydrofoberingen uten mellomtørking, dvs.

ved hjelp av den såkalte våt-i-våt-impregneringsmetoden.

Med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er det således mulig

å utstyre selv meget åpenstrukturerte, svakt avbundede, flosede og sterkt sugbare florstoffer med et lukket over-flatebelegg som beskytter mot vanngjennomgang og samtidig gir ekstrem god draperbarhet.

Ved anvendelsen av trykkbundede, detergentholdige florstoffer med hydrofilt bindesystem er en vaskeprosess uunn-gåelig enten før eller etter skumbelegningen for å utløse vandige preparater med grenseflateaktive egenskaper.

Som myke, draperbare belegningsbærere byr det seg også vann-strålenålede, bindemiddelfrie florstoffer med eller uten strukturering.

Slike materialer har den spesielle fordel at de er absolutt fri for: vannoppløselige bestanddeler som spinnepreparater eller andre hjelpemidler.

For kirurgiske beskyttelsesbekledninger kan bæreflorstoffet for en vannbalanse inneholde bomull- eller cellull for å forbedre bærekomforten.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er altså anvendbar for alle kjente, godt draperbare bæreflorstoffer.

Ved forabeidelsen av polymerdispersjoner med en meget myk film eller sågar en blanding med klebestoff-råprodukter er beleggets klebrighet å unngå ved en etterbehandling med antiblokkmidler. hertil hører eksempelvis fullbad-etter-impregneringer med silikoner og talkumbehandling som bare dekker skumoverflåtene: Talkum påpudres hensiktsmessig før skumbeleggets sammenpressing. Ved pressing kan det da overflatelig inntrykkes i skummet. Overskytende pudder avbørstes eller avrystes og avsuges ved hjelp av vakuum. Talkum er spesielt fordelaktig forde det allerede med de minste påførte mengder kan oppnås fremragende antiblokk-egenskaper og en ekstra gripforbedring (silkeaktig grep).

I stedet for talkumbehandling kan også mikrofibre av hydro^fobe hardpolymere, som f.eks. polykarbonater, påføres ved hjelp av elektrostatisk oppspinning og innpresses i skummet.

I de tilfeller hvor en sugbarhet eller fuktbarhet av basis-materialet ikke er ønskelig eller nødvendig, vaskes hensiktsmessig det belagte material og hydrofoberes, idet det anvendes slike hydrofoberingsmidler som samtidig virker som antiblokkmidler, således f.eks. kationaktive emulsjoner av fluorerte eller delfluorerte hydrokarboner. Derved kan i et eneste trinn samtidig bærefloret appreteres vanntett og belegningen appreteres klebefri.

I de følgende eksempler skal først teknikkens stand tydelig-gjøres og deretter vises noen:somispésieltefokdélaktigefunnede produkter/fremgangsmåter.

Sammenlignin2seksemgel_li_tilsvar

Et tverrlagt fiberflor av 90% perlon-stapelfibre (dtex

1,7/40 mm, matt) og 10% viskose-cellull (dtex 1,3/40 mm, glinsende) ble fastgjort termisk i en kalander mellom en oppvarmet, glatt stålvalse og en stålrastervalse. Rasterdybden utgjorde 0,51 mm. Begge valser ble oppvarmet til 211°C.

Kalanderlinjetrykket utgjorde 686,5 N/cm. Delen av sammen-sveisede fiberflater på den samlede florstoffflate utgjorde 24%. Dette bindemiddelfrie bæreflorstoff ble belagt med en handelsvanlig, skumme polyakrylat-pastablanding. Viskositeten av den uskummed pasta utgjorde 1,25 Pa s, målt med spindel nr. 3 ved et omdreiingstall på 20 omdreiinger pr. minutt (DIN 53 019, Brookfield-rotasjonsviskosimeter). Pastaen ble oppskummet med en skumblander til en tetthet på 0,2 0 g/cm3 . Dens viskositet utgjorde 7,50 Pa s, målt ifølge Brookfiled med spindel nr. 4 ved 20 omdreiinger pr. minutt.

På det 35 g/m<2>tunge basisflorstoff ble det påstrøket

30 g/m<2>skumpasta og tørket i en båndtørker ved 130°C.

Det tørkede skum ble deretter sammentrykket mellom uopp-varmede stålvalser med et linjetrykk på 98 N/cm. Deretter ble den belagte vare impregnert med en 3%-ig hydrofoberings-middelblanding av en parafinholdig, fettsyremodifisert melaminharpiks. Våtopptaket utgjorde etter avpressing av badet 100%, referert til florstoffets tørrvekt. Det ble tørket og kryssbundet i en båndtørker ved 150°C. Ferdigmaterialvekten utgjorde 67 g/m2 . Varen hadde før den vannavstøtende appretering en vanntetthet målt ifølge DIN 53 886-77 på 6 . 10 — 6 Pa og etter appreteringen en verdi på 1,7 . 10~5 Pa.

Denne vanntetthet er ikke tilstrekkelig for anvendelse som OP-dekkflorstoff resp. OP-kittelmaterial. Her forlanges tettheter på minst 2 . 10 -5 Pa.

Dessuten ble det 35 g/m<2>tunge basisflorstoff også hydrofobt appretert uten "Crushed Foam"-belegg som beskrevet ovenfor for å kunne fastslå hvilke del bidrar basis til forbedring av vanntettheten. Vanntettheten utgjorde i dette tilfellet 1,1 . 10 ^ Pa. Dette betyr at det pressede skum også etter appretering bare bidrar 6 . 10 — 6 Pa til samlet vanntetthet på 1,7 . 10 - 5 Pa. I betraktning av den relativt høye opp-lagsvekt på 3 0 g/m<2>er denne verdi meget dårlig.

Eksempel_2

1 Det 35 g/m<2>tunge basismaterial fra eksempel 1 ble belagt med 30 g/m<2>(fast) av en pasta av følgende reseptur:

Faststoffinnhold av blandingen: 40%

<+>^Høymolekylært granulat med midlere foretring,

substitusjonsgrad 1,4-1,6. Den 2%-ige oppløsning hadde en viskositet på 20 Pa s, målt med et

..Haake-rotasjonsviskosimeter ved 20°C og et skjærefall

på 2,72 s"<1>(DIN 53 788).

Den 40%-igé blanding hadde uskummet en viskositet ifølge Brookfield (DIN 53 019) på 2,5 Pa s, målt ved 20°C med spindel nr. 4 og 20 omdreiinger pr. minutt. Den bleii en rysteblander bragt til en skumtoppvekt på 0>; 13 g/m3 . Kon-i

sistensen av dette ekstremt lette skum var tilvarende et barberskum meget finporet og stabilt. Skummets Brookfield-viskositet utgjorde 7,5 Pa s målt med spindel nr. 3 ved 20 omdreiinger pr. minutt.

Ved hjelp av et strykeverk bestående av en stålvalse og

en rakelkniv ble det påført 32,5 g/m<2>fast på basisflor-stoffet og skånende tørket i en båndtørker ved 130°C for

å hindre en opprivning av belegningsoverflaten på grunn av vannets for hurtige fordampning. Skummet kollaberte ikke under tørkingen, men bibeholdt sitt volum. Deretter ble skummet sammenpresset mellom to kalde stålvalser med et linjetrykk på 98 N/cm. Vanntetthetene målt på 6 forskjellige steder lå mellom 3,2 . 10 — (første vanndråo pe) og 4,2 . 10—5 Pa (tredje dråpe), målt ifølge DIN 53 886-77. Produktet hadde en gjennomsnittsvekt på 67,4 g/m2 , derav 32,4 g/m<2>skumbelegg.

Ytterligere prøvedata:

Luftgjennomtrengelighet ved 5 . 10~<7>Pa (DIN 53 887):

14 0 dm3 /s m<2>

Vanndampgjennomtrengelighet målt ifølge Mitton (DIN 53 333):

12,4 mg/cm<2>h

Nålutrivningskraft: på langs 4,5 N

på tvers 6,3 N

Fallkoeffisient som mål for draperbarhet (ifølge DIN 54 306): 58,7%

Linting: Ingen partikkelavgang, slitasjebestandig på

skumsiden.

Allerede uten etterfølgende hydrofobering oppnås en ekstrem høy vanntetthetsverdi. Varen er godt vanndamp- og luft-gjennomtrengelig og har dessuten en ekstremt lav fallkoeffisient. Den etter eksempel 2 fremstilte vare er således langt overlegen ovenfor alle etter teknikkens stand belagte og ubelagte engangs-OP-dekkduker og kittelmaterialer.

I Eksemp_el_3

Det som i eksempel 2 fremstilte, belagte material ble i tillegg vasket, impregnert vat-i-våt med en hydrofoberings-middelemulsjon og tørket ved 145°C på en sylindertørker. Hydrofoberingsmiddelbadet besto av en zirkoniumsaltholdig, 'vandig parafinemulsjon med et fastinnhold på 8%. Våtopptaket, referert til våt vare, utgjorde 25% og referert til lufttørr vare 35%. Ferdigmaterialet veide gjennomsnittlig 69,3 g/m2 . Denne etterfølgende appretering økte vanntettheten fra 3,8 . 10 ^ til 4,6 . 10 Pa og dessuten kunne den svake overflateklebrighet fra eksempel 2 helt avbygges.

Ekse<m>pel_4_

Den i eksempel 2 anvendte høymolekylære metylcellulose ble erstattet med like fastdeler av en middelforetret, lavmole-kylær type (Haake-viskositet (DIN 53 788) på 3 Pa s i en 2%-ig oppløsning). Brookfield-viskositeten (DIN 53 019) av den 40%-ige uskummede pasta var med 3,2 Pa s (spindel nr. 4, 20 omdreiinger pr. minutt) høyere enn den i eksempel 2.

Etter oppskumming til en beholdervekt på 0,13 g/cm<3>ble det målt en Brookfield-viskositet på 7,5 Pa s (spindel nr. 3, 20 omdreiinger pr. minutt). Skumpastaen ble applisert som i eksempl 2. Vanntettheten målt på 4 prøver svinget meget

-5 -5 lite, nemlig fra minst 4,6 . 10 til maksimalt 5,15 . 10 Pa. Den aritmetisk fastslåtte vannholdbarhet utgjorde

4,8 . 10~<5>Pa (DIN 53 886-77) uten etterfølgende hydrofobering. Den gjennomsnittlige ferdigmaterialvekt utgjorde 6 8,4 g/m2 , herav 3 3,4 g/m<2>skum.

Eksermoel_5_

Til sammenligning til eksempel 4 ble mengden ammoniumstearat nedsatt rundt 50% og den samlede mengde av fettsyremodifisert, lett kationisk harpiks erstattet med 2,5 deler (fast) av en kationaktiv emulsjon av et polymert fluorert hydrokarbon.

Her ble det altså anvendt et hydrofeberingsmiddel, som samtidig utøvet en antiblokkingsvirkning på belegget.

Skumblandingens faststoffinnhold ble igjen innstilt på 40%. Viskositeten målt ifølge Brookfiled (DIN 53 019) ved 20 omdreiinger pr. minutt med spindel nr. 4 utgjør i uskummet tilstand 1,35 Pa s og etter oppskumming til 0,13 g/cm<3>

7,52 Pa s (spindel nr. 3, 20 omdreiinger pr. minutt). Etter avarbeiding som i eksempel 2 ble det med en gjennomsnittlig ferdigmaterialvekt på 67,4 g/m<2>oppnådd en vanntetthet på

4,2 . 10~<5>Pa ifølge DIN 53 886-77 og en fullstendig blokkfri belegningsoverflate.

Et ifølge-eksempel 5 fremstilt material kan på samme måte

som alle tidligere prøver anvendes så vel som engangs-OP-kittel- som også -dekkmaterial.

Eksempel_6

Et med tverrkrempel avlagt, tosjikts stapelfiberflor av

15 g/m<2>av en fiberblanding bestående av 95% perlon og 5% cellull og av 15 g/m<2>av en blanding av 25% perlon og 75% cellull ble termisk fastgjort under samme betingelser som ved eksempel 1. sammensveisingsflaten utgjorde imidlertid 14% i stedet for 24$ og rasterdybden 0,65 mm. På grunn av den spesielle oppbygning og den større rasterdybde ble det frembragt et sammenlignet til eksempel 2, ensidig, ekstremt floset, voluminøst og meget mykt flor. Den mest flosige av de to sider ble som omtalt under eksempel 2 belagt med 2 9 g/m<2>skum.

Deretter ble det vasket og etterappretert våt-i-våt med

en 8%-ig parafinemulsjon. Det ble oppnådd en vanntetthet på 3 . 10 ^ Pa (DIN 53 886-77) ved en gjennomsnittlig ferdigmaterialvekt på 61 g/m2 .

Luftgjennomtrengelighet ved 5 . 10 Pa: 120 dm<3>/sm<2>

(DIN 53 887)

Luftgjennomtrengelighet ved 2 . 10 ^ Pa: 450 dm<3>/sm<2>Vanndampgjennomtrengelilghet ifølge Mitton (DIN 53- 333):

33,2 mg/cm<2>h

Fallkoeffisient ifølge DIN 54 306:

Skumsiden i måleanordningen oppad: 35,4% Skumsiden i måleanordningen nedad: 32,3%

Ved ingen av de hittil kjente metoder til belegning eller vanntett appretering kan det oppnås en til de grader eksellent fallevne ved høy vanntetthet på den ene side og høy luft-ig j ennomtrengelighet og' vanndampgjennomtrengelighet på den annen side.

Claims (12)

1. Deknings- eller bekledningsduk for kirurgien for engangsbruk og som har et draperbart bæreflorstoff og etrderpå befinnende polymert, vanntett dekksjikt som ikke trenger gjennom denne, karakterisert ved at dekksjiktet består av en draperbar, vanndampgjennomtrengelig, emulgatorfattig, presset polymerskumfilm på basis av polyakrylsyreester, polyvinylacetatakrylat og/eller nitrilbutadin med en flatevekt på 15-50 g/m <2> som respektivt referert til skumvekt inneholder

1-15% hydrofoberingsmiddel, 3-15% av et ammonium- eller alkylammoniumsalt av en langkjedet fettsyre med et karbontall mellom 14 og 20 som skumstabilisator samt minst 0,25% metyl-eller metylhydroksyalkylcellulose av fortykningsmiddel.

2. Dekk- eller bekledningsduk ifølge krav 1, karakterisert ved at skumstabilisatoren er ammoniumstearat.

3. Dekk- eller bekledningsduk ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at skummet som hydrofoberingsmiddel inneholder fettsyremodifiserte melaminharpikser, deres blandinger med parafiner, zirkoniumsaltholdige, vandige parafinemulsjoner, polymere fluorerte hydrokarboner eller deres blandinger med de nevnte stoffer.

4. Dekk- eller bekledningsduk ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at florstoff-bæresjiktet er hydrofobt.

5. Dekke- eller bekledningsduk ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at belegget inneholder antiblokkmidler.

6. Fremgangsmåte til fremstilling av dekk- eller bekledningsduk for kirurgien beregnet til engangsbruk, hvor ved hjelp av "Crushed Foam"-teknikk på et draperbart bæreflorstoff ensidig påføres ved hjelp av rakler og/eller valser en vandig polymerskumdispersjon, karakterisert ved at polymerskumdisper-sjonen består på basis polyakrylester, polyvinylacetatakrylat eller nitrilbutadien og er emulgatorfattig, idet skumvekten utgjør mindre enn 0,2 g/cm <3> og påføringsvekten utgjør 15-50 g/m <2> og at skummet, referert respektivt til dets samlede vekt, inneholder

1-15% hydrofoberingsmiddel,

3-15% av en skumstabilisator, bestående av et ammonium-eller alkylammoniumsalt av en langkjedet fettsyre med et karbontall mellom 14 og 20, og minst 0,25% metyl- eller metylhydroksylalkylcellulose som fortykker.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at den uskummede blandings viskositet målt ifølge .DIN 53 019 utgjør 1-2 Pa s.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at det som skumstabilisator anvendes ammoniumstearat.

9. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at metyl-eller metylhydroksyalkylcellulosen er middels- til høy-foretret.

10. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at det som hydrofoberingsmiddel anvendes fettsyremodifiserte melaminharpikser, deres blandinger med parafin, zirkoniumsaltholdige, vandige parafinemulsjoner, polymere fluorerte hydrokarboner eller deres blandinger med de nevnte stoffer.

11. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at produktet etter fremstillingen i tillegg vaskes, deretter impregneres bæreflorstoffet direkte i tilknytning med en hydrofoberings-middelemulsjon og sjiktstoffet tørkes deretter.

12. Fremgangsmåte ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at det ferdige belegg impregneres med et antiblokkmiddel eller skummet før sammenpressingen pudres med et slikt.