NO20121282A1 - Mangfoldig rorhenger - Google Patents

Abstract

En havbunnsbrønnhodeenhet (20) med en produksjonsrørhenger (26) satt i en produksjonsrørhenger-(26)-tilslutning (22) og en ring (34) med aksiale kanaler (46) satt i en øvre ende av produksjonsrørhengeren (26). Brønnhodeenheten (20) innbefatter et produksjonstre (40) som lander på produksjonsrørhenger-(26)- tilslutningen (22). Rør (32) er trukket fra de aksiale kanalene (35) i ringen (34) gjennom aksiale boringer (30) dannet i en sidevegg i produksjonsrørhengeren (26). Når det blir landet, går en nedre ende av produksjonstreet (40) i inngrep med en øvre overflate av ringen (34) og bevirker ringen (34) til å rotere og linjeføre sine aksiale kanaler (35) med aksiale kanaler (46) i produksjonstreet (40). De respektive nedre og øvre overflatene av treet (40) og ringen (34) er strategisk tåmformet for å orientere kanalene (35), (46).

Description

1. Oppfinnelsens område

[0001] Oppfinnelsen vedrører generelt en havbunnsbrønnhodeenhet og en fremgangsmåte for å danne en havbunnsbrønnhodeenhet. Mer spesifikt vedrører foreliggende oppfinnelse generelt en fremgangsmåte for å danne et havbunnsbrønnhode, og et havbunnsbrønnhode, som muliggjør væske- eller fluidkommunikasjon gjennom et ringformet element landet inne i et hus eller tilkoblingsstykke.

2. Beskrivelse av kjent teknikk

[0002] Undersjøiske brønnhull blir boret fra havbunnen og inn i undergrunnsforma-sjoner som ligger nedenfor. Systemer for å produsere olje og gass fra undersjøiske brønnhull innbefatter typisk en havbunnsbrønnhodeenhet anordnet over en åpning inn i brønnhullet. Havbunnsbrønnhoder innbefatter vanligvis et brønnhodehus for høyt trykk støttet i et brønnhodehus for lavere trykk og festet til lederør som strekker seg nedover inn i brønnhullet. Brønner er i alminnelighet kledd inn med én eller flere foringsrørstrenger innført koaksialt gjennom og betydelig dypere enn lederøret. Foringsrørstrengene er typisk opphengt fra foringsrørhengere landet i brønnhode-huset. Én eller flere produksjonsrørstrenger er vanligvis anordnet inne i den innerste foringsrørstrengen; som blant annet blir anvendt for å frakte brønnfluid produsert fra de underliggende formasjonene. Det produserte brønnfluidet styres typisk av et produksjonstre anordnet på den øvre enden av brønnhodehuset. Produksjonstreet er typisk en stor, tung sammenstilling, på hvilken et antall ventiler og reguleringer er montert. Én av de største utfordringene ved kjøring og installasjon av produksjonsrør-hengere i brønnhoder er å sikre korrekt orientering for å hindre skade på koblere og tetninger mellom produksjonstreet og produksjonsrørhengeren under installasjon av produksjonstreet. Flere systemer har tidligere vært anvendt for å besørge orientering, som krever verdifulle riggressurser.

[0003] Noen havbunnsbrønnhodeenheter innbefatter en produksjonsrørhenger-tilslutning som lander på en øvre ende av høytrykkshuset. Produksjonsrørhengeren er støttet inne i produksjonsrørhengertilslutningen og kan bli landet der før eller etter at produksjonstreet er montert ved den øvre enden av produksjonsrørhengertilslutningen. En møter gjerne vanskeligheter når en skal lande produksjonsrørhengeren i produk- sjonsrørtilslutningen og sikre at produksjonsrørhengeren er korrekt orientert slik at aksiale kanaler i produksjonsrørhengeren og produksjonen linjeføres.

[0004] OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN

[0005] Det beskrives her et eksempel på en havbunnsbrønnhodeenhet. I et utførelses-eksempel innbefatter havbunnsbrønnhodeenheten et brønnhodehus med en rør-tilslutning ved sin øvre ende. Et ringformet element er satt inne i produksjonsrør-hengertilslutningen, og en ring, som kan rotere, er anordnet på det ringformede elementet. Ringen har en profilert øvre overflate. Et produksjonstre er innlemmet ved en øvre ende av rørtilslutningen; den nedre enden av produksjonstreet er bragt i inngrep med en øvre overflate av ringen. Den nedre enden av ringen har også et profil, hvor profilet svarer til den profilerte øvre overflaten av ringen, og når produksjonstreet blir senket ned på ringen, roterer derfor ringen til en anvist asimut. Eventuelt kan en kanal eller passasje være innlemmet som strekker seg vertikalt gjennom ringen, og hvor fleksibelt rør befinner seg i kanalen eller passasjen som strekker seg eller går inn i en vertikal boring i det ringformede elementet. I ett eksempel på utførelse er den profilerte øvre overflaten en sekvens av lommer langs ringens periferi, og en øvre ende av kanalen eller passasjen ender i en lomme. Alternativt kan den profilerte øvre overflaten av ringen og profilet på den nedre enden av produksjonstreet begge være en sekvens av lommer med skråstilte sideflater som danner en interferens når produksjonstreet blir posisjonert ved en asimut som avviker fra den anviste asimuten. Vertikale boringer kan eventuelt være innlemmet i det ringformede elementet sammen med aksiale kanaler eller passasjer i ringen og fleksibelt rør som strekker seg eller går mellom de vertikale boringene og aksiale kanalene eller passasjene i ringen og de aksiale kanalene eller passasjene i produksjonstreet. I dette eksempelet, når produksjonstreet blir landet mens det er posisjonert med en asimut som avviker fra den anviste asimuten, beveger de aksiale kanalene eller passasjene i ringen seg asimutisk i forhold til de vertikale boringene og det fleksible røret bøyer seg som reaksjon eller respons på bevegelsen av de aksiale kanalene eller passasjene i ringen. I et eksempel stilles de vertikale boringene og de aksiale kanalene eller passasjene i produksjonstreet i kommunikasjon når produksjonstreet lander på rør-tilslutningen og forblir i kommunikasjon når ringen blir rotert. Eventuelt kan en kanal være innlemmet som strekker seg periferisk langs den øvre overflaten av det ring formede elementet slik at ringen roterer i kanalen. I ett alternativt eksempel rør-tilslutning asimuten til produksjonstreet seg tilnærmet uendret mens det blir landet. Det ringformede elementet kan være en produksjonsrørhenger og rørtilslutningen kan være en produksjonsrørhengertilslutning.

[0006] Det beskrives her også en fremgangsmåte for å danne en brønnhodeenhet under vann, som i et eksempel omfatter å tilveiebringe en ring som har en aksial kanal eller passasje, hvor ringen kan monteres på et ringformet element med en vertikal boring. Fleksibelt rør strekker seg mellom den aksiale kanalen eller passasjen og den vertikale boringen. Fremgangsmåten omfatter også å tilveiebringe et øvre element med en vertikal kanal eller passasje og en nedre overflate som griper inn i et profil på en øvre overflate av ringen, og posisjonere ringen og det øvre elementet med en anvist orientering. Det øvre elementet senkes ned på ringen når ringen er montert på det ringformede elementet og den vertikale kanalen eller passasjen i det øvre elementet kommuniserer med den vertikale boringen ved å bringe de respektive profilene på det øvre elementet og ringen i inngrep for asimutisk å rotere ringen til den anviste orienteringen som linjefører de vertikale kanalene eller passasjene i ringen og det øvre elementet. Det øvre elementet kan være et produksjonstre og det ringformede elementet kan eventuelt omfatte en produksjonsrørhenger. Fremgangsmåten kan videre omfatte å lande det ringformede elementet i et brønnhodehus. I et eksempel er det ringformede elementet en produksjonsrørhenger og brønnhodehuset er en produksjonsrørhengertilslutning. Fremgangsmåten kan også videre omfatte å orientere det øvre elementet før det landes på ringen innenfor en vinkelsektor på omkring 20° fra en anvist asimut. Eventuelt kan også fluid bli ledet gjennom de aksiale kanalene eller passasjene i det øvre elementet og ringen, det fleksible røret og den vertikale boringen.

[0007] KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0008] Noen av trekkene og fordelene med foreliggende oppfinnelse er angitt, mens andre vil fremgå etter hvert som beskrivelsen leses når den sees sammen med de vedlagte tegningene, der:

[0009] Figur 1 er et perspektivsnitt av et eksempel på utførelse av en brønnhodeenhet ifølge foreliggende oppfinnelse.

[0010] Figur 2 er et detaljert utsnitt fra utførelseseksempelet i figur 1.

[0011] Figurene 3A og 3B er sidesnitt av en nedre ende av et produksjonstre som lander inne i en produksjonsrørhengertilslutning ifølge foreliggende oppfinnelse.

[0012] Figur 4 er et sidesnitt av et produksjonstre som senkes under vann fra et arbeidsfartøy i samsvar med foreliggende oppfinnelse.

[0013] Figur 5 er et utsnitt av et eksempel på utførelse av en produksjonsrørhenger som landes i en brønnhodeenhet ifølge foreliggende oppfinnelse.

[0014] Figurene 6 og 7 er utsnitt av et produksjonstre som lander på en brønnhode-enhet ifølge foreliggende oppfinnelse.

[0015] Figur 8 er en betraktning ovenfra av brønnhodeenheten i figur 6 ifølge foreliggende oppfinnelse.

[0016] Mens oppfinnelsen vil bli beskrevet i forbindelse med de foretrukne utførelses-former, vil det forstås at det ikke er ment å begrense oppfinnelsen til denne utførelses-formen. Tvert imot er det ment å dekke alle alternativer, modifikasjoner og ekvivalenter som faller innenfor oppfinnelsens ramme og idé, som definert av de vedføyde kravene.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

[0017] Fremgangsmåten og systemet ifølge foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet nærmere i det følgende med støtte i de vedlagte tegningene, der utførel-sesformer er vist. Fremgangsmåten og systemet ifølge foreliggende oppfinnelse kan realiseres i mange forskjellige former og skal ikke forstås som begrenset til de illustrerte utførelsesformene vist her; disse utførelsesformene er kun vist for at denne beskrivelsen skal være gjennomgående og fullstendig, og fullt ut vil formidle dens ramme til fagmannen. Like henvisningstall henviser til like elementer.

[0018] Det må videre forstås at rammen til foreliggende oppfinnelse ikke er begrenset til de eksakte detaljene i oppbygning, virkemåte, eksakte materialer eller utførelses-former som er vist og beskrevet, ettersom modifikasjoner og ekvivalenter vil være nærliggende for fagmannen. I tegningene og beskrivelsen er det vist illustrerende utførelsesformer, og selv om spesifikke betegnelser er anvendt, er de anvendt i en generell forstand for å beskrive og ikke for å begrense. Forbedringene som beskrives her skal derfor kun begrenses av rammen til de vedføyde kravene.

[0019] Figur 1 viser et perspektivsnitt av et eksempel på utførelse av en brønnhode-enhet 20 som innbefatter en produksjonsrørhengertilslutning 22 anordnet på et brønn-hodehus 24. Produksjonsrørhengertilslutningen 22 i figur 1 er et hovedsakelig ring formet element med en innvendig radius som har en avsmalning innover slik at det definerer et fremspring 23; veggtykkelsen til hengerholderen 22 øker nedenfor fremspringet 23. I eksempelet i figur 1 er brønnhodehuset 24 et brønnhodehus for høyt trykk og er vist delvis omgitt av et ytre brønnhodehus 25 for lavere trykk. I fremspringet 23 i produksjonsrørtilslutningen 22 er det landet en produksjonsrørhenger 26 på hvilken en lengde av produksjonsrør 28 er vist å strekke seg nedover inn i et brønnhull (ikke vist) over hvilket brønnhodeenheten 20 er plassert. Produksjonsrøret 28 definerer et ringrom 29 mellom seg og den innvendige radien til brønnhodehuset 24.

[0020] En sekvens av vertikale boringer eller passasjer 30 er vist med stiplet linje som strekker seg eller går gjennom en sidevegg i produksjonsrørhengeren 26. Illustrert anordnet inne i én av kanalene 30 er fleksibelt rør 32 med en nedre ende som rager inn i ringrommet 29 og en øvre ende koblet inne i en ringformet ring 34. Ringen 34 i figur 1 er vist satt i flukt inne i den øvre enden av produksjonsrørhengeren 26 og i et spor 36 som er dannet langs hele periferien til den øvre enden av produksjonsrør-hengeren 26. Også illustrert i utførelsesformen i figur 1 er en sekvens av lommer 38 dannet i en øvre overflate av ringen 34. Den nedre enden av lommene 38 i figur 1 krysses av de øvre utgangsendene av kanalene eller passasjene 30.

[0021] Utførelsesformen i figur 1 viser videre et produksjonstre 40 som landes på en øvre ende av produksjonsrørhengertilslutningen 22; idet en nedre andel av et tre-legeme 42 går eller strekker seg koaksialt inne i den øvre åpne enden av produksjons-rørtilslutningen 22. En sekvens av lommer 44 er vist i den nedre utgangsenden av tre-legemet 42, og i likhet med lommene 38 på den øvre overflaten av ringen 34 strekker lommene 44 seg hovedsakelig over periferien til den nedre enden av tre-legemet 42. Det skal imidlertid bemerkes at utførelsesformer er mulig der lommene 38, 44 er selektivt dannet på strategiske steder langs ringen 34 og tre-legemet 42. Videre kan både ringen 34 og tre-legemet 42 ha betydelig færre lommer 38, 44 enn de illustrert i figur 1. Utførelseseksempler finnes hvor hver av ringen 34 og tre-legemet 42 har én enkelt lomme 38, 44. Vertikale kanaler eller passasjer 46 er vist dannet aksialt gjennom tre-legemet 42 og ender i et rom mellom tilstøtende lommer 44. Eventuelt kan flenser 48 være dannet på tre-legemet, produksjonsrørhengertilslutningen 22 og brønnhodehuset 24 for å festes til hverandre. Eventuelt kan gjengede passtykker eller brønner bli anvendt for innfesting av disse elementene.

[0022] Figur 2 viser en detaljert perspektivbetraktning av tre-legemet 42 mens det blir landet på ringen 34. De respektive lommene 38, 44 er orientert forskjøvet fra hverandre slik at når den er landet, ringen 34 vil måtte rotere om sin akse slik at lommene 38, 44 linjeføres og kan gå i inngrep, hvilken rotasjon kan besørges av et dreie-momentverktøy på et fjernbetjent kjøretøy (ikke vist), en dykker eller hydraulisk aktivering fra en kontrollenhet (ikke vist). Lommene 38, 44 kan gå i inngrep når produksjonstreet 40 blir landet; et eksempel på dette er illustrert i figurene 3A og 3B. I dette eksempelet er tre-legemet 42 vinkelforskjøvet fra en anvist asimut og vil måtte rotere, eller bli rotert, til en anvist asimut. Nå med spesifikk henvisning til figur 3A, definerer formen og posisjonen til lommene 44 dannet på den nedre enden av tre-legemet 42 utspringere 50 som rager nedover og mot ringen 34. Utspringerne 50 er strategisk utformet for å settes inne i den nederste andelen 51 av lommene 38 på den øvre overflaten av ringen 34 når tre-legemet 42 blir landet på ringen 34 og/eller produksjonsrørhengeren 26. Tilsvarende definerer posisjonen og formen til lommene 38 på den øvre overflaten av ringen 34 en sekvens av topper 53 som kan stikkes eller strekkes inn i en øvre andel 52 av lommene 44 på den nedre overflaten av verktøy-legemet 42. Videre har toppene skrå sideflater 54 på hvilke den nedre enden av utspringerne 50 kan lande når lommene 38, 44 er forskjøvet i forhold til hverandre. Massen til tre-legemet 42 i forhold til massen til ringen 34 vil gjøre at ringen 34 roterer heller enn at treet 42 roterer når utspringeren 50 glir ned sideflaten 54.

[0023] Figur 3B viser et sidesnitt av tre-legemet 42 senket ned på ringen 34 og utspringerne 50 innsatt i den nederste andelen 51 av lommen 38. Som angitt over, når tre-legemet 42 går i inngrep med ringen 34 på et tidspunkt ringen 34 og treet 42 er vinkelforskjøvet fra hverandre, blir ringen 34 rotert om sin akse som reaksjon eller respons på den strategiske utformingen av de respektive profilene som dannes av lommene 38, 44. Når det fleksible røret 32 kobles til ringen 34 og går / strekker seg gjennom kanalene eller passasjene 30 i produksjonsrørhengeren 26, vil røret 32 bøye seg eller på annen måte deformeres med rotasjonen av ringen 34. Bøyningen av røret 32 er illustrert i figur 3B hvor røret 34 settes ved en vinkel som reflekterer rotasjonen av ringen 34 når tre-legemet 42 landes på denne. I ett eksempel kan en ønsket indek-sering eller kommunikasjon mellom kanalene eller passasjene 35, 42 bli bekreftet ved å pumpe fluid gjennom en vilkårlig strømningssløyfe med to eller flere linjer, gjennom hengeren 26 og tilbake til en tre-kontrollenhet (ikke vist). Overvåkning av fluidet som strømmer tilbake til tre-kontrollenheten kan bekrefte at indekseringen av kanalene eller passasjene 35, 42 er korrekt.

[0024] I en alternativ utførelsesform har kanalene eller passasjene 30A en øvre ende som buler radialt utover for å muliggjøre bøyningen og redusere spenninger i røret 32. En hannkobler 55 kan eventuelt også være tilveiebragt i den nedre enden av lommen 38, som griper inn i en hunnkobler 56 (vist med stiplet linje) som er satt inne i kanalen eller passasjen 46 og i utspringeren 50. Koblerne 55, 56 kan settes koaksialt inn i hverandre for å muliggjøre kommunikasjon fra kanalen eller passasjen 46 til kanalen eller passasjen 35 og inn i røret 32. Gjennom strategisk utforming av lommene 38, 44 kan tre-legemet 42 således ha en orientering i forhold til produksjonsrørhengeren 26 som letter fluidkommunikasjon gjennom både produksjonsrørhengeren 26 og tre-legemet 42. Videre kan den anviste orienteringen oppnås uten at det er nødvendig med orienteringsanordninger som tar opp eller fyller det begrensede radiale rommet inne i brønnhodeenheten.

[0025] I figur 4 er et eksempel på dannelse av en havbunnsbrønnhodeenhet 20 vist i et sidesnitt, der produksjonstreet 40 er illustrert idet det blir landet på brønnhodehuset 24. Brønnhodehuset 24 er vist plassert over brønnhullet 58. En kabel 60 er koblet i en øvre ende av produksjonstreet 40 og et overflatefartøy 62 anvendes for å styre senkningen av produksjonstreet 40. Et fjernbetjent kjøretøy (ikke vist) kan bli anvendt for å forhåndsorientere produksjonstreet 40 mens det blir senket og landet på brønn-hodehuset 24.

[0026] Figur 5 viser et utsnitt av en alternativ utførelsesform av en produksjonsrør-henger 26A landet i et brønnhodehus 24A. I dette eksempelet er produksjonsrør-hengeren 26A vist festet til et setteverktøy 70 som er plassert i en nedre ende av en borestreng 72. Produksjonsrørhengeren 26A blir satt inn gjennom en boring 73 dannet aksialt gjennom en utblåsningssikring (BOP) 74 vist anordnet på en øvre ende av brønnhodehuset 24A. En kontrollkabel 76 er også illustrert, som i eksempelet i figur 5 omfatter ledninger 78, for eksempel elektriske og hydrauliske, som strekker seg inn i brønnhullet og går eller strekker seg gjennom produksjonsrørhengeren 26A. I eksempelet i figur 5 er følere eller sensorer 80 anordnet med produksjonsrørhengeren 26A som kommuniserer med følere eller sensorer 82 i utblåsningssikringen 74. Følerne / sensorene 80, 82 er strategisk utplassert på produksjonsrørhengeren 26A og BOP 74 og genererer en respons som er avhengig av den relative posisjonen til en kommuniserende føler eller sensor. Ved å overvåke ett eller flere signaler fra én eller flere av følerne / sensorene 80, 82 mens produksjonsrørhengeren 26A blir landet, kan orienteringen av produksjonsrørhengeren 26A overvåkes og justeres til en ønsket asimut.

[0027] Figur 6 illustrerer et utsnitt av produksjonsrørhengeren 26A landet i brønnhode-huset 24A og et produksjonstre 40A som lander på huset 24A over produksjonsrør-hengeren 26A. En ringformet kobling 84 henger aksialt nedover fra en nedre ende av produksjonstreet 40A. En rørformet produksjonsentrer 85 henger også aksialt nedover fra den nedre enden av produksjonstreet 40A og koaksialt inne i koblingen 84. Produksjonsentreren 85 sørger for fluidkommunikasjon mellom boringer 86, 87 dannet henholdsvis gjennom produksjonstreet 40A og produksjonsrørhengeren 26A. En plate 88 er vist rundt produksjonsentreren 85, der platen 88 er roterbar om entreren 85. En linjeføringsslisse 90 er vist dannet i en andel av den utvendige periferien til platen 88 som går eller strekker seg hovedsakelig aksialt over bredden til platen 88. Den øvre delen av slissen 90 har en bredde som er tilnærmelsesvis lik bredden til en linje-føringstapp 92 vist stående aksialt oppover fra produksjonsrørhengeren 26A. Bredden til slissen 90 brer seg utover slik at dens nedre andel (eller åpning) er større enn den øvre enden av linjeføringstappen 92. Koblere 94 er vist på en nedre overflate av platen 88 som, som vil bli beskrevet nærmere nedenfor, går i inngrep med koblere 96 anordnet på en øvre overflate av produksjonsrørhengeren 26A når produksjonstreet 40A lander på brønnhodehuset 24A. Koblerne 94, 96 kommuniserer med kanalene eller passasjene 46A, 30A henholdsvis i produksjonstreet 40A og produksjonsrør-hengeren 26A. Røret 98 går eller strekker seg fra en øvre overflate av platen 88 til produksjonstreet 40A og muliggjør kommunikasjon mellom koblerne 94 og kanalene eller passasjene 46A.

[0028] Som vist i utsnittet i figur 7 blir produksjonstreet 40A senket ned på brønnhode-huset 24A og den nedre enden av produksjonsentreren 85 føres inn i boringen 86 i produksjonsrørhengeren 26A. Linjeføringsslissen og -tappen 90, 92 er strategisk anordnet slik at når tappen 92 føres inn i slissen 90, koblerne 94 linjeføres med koblerne 96 og kan gripe inn i hverandre når platen 84 senkes. I eksempelet i figur 7 føres koblerne 94 inn i koblerne 96, men alternative utførelsesformer er mulig der koblerne 96 blir ført inn i koblerne 94. Med henvisning tilbake til eksempelet i figur 6 er tappen 92 forskjøvet med en vinkel i forhold til slissen 90. Som angitt over er åpningen til slissen 90 utvidet, noe som gir en viss toleranse for forskyvning når platen 84 landes. I ett eksempel kan toleransen være opptil omtrent +/- 7° vinkelforskyvning mellom tappen 92 og slissen 90. Styrestenger eller et styrelinjefritt system (ikke vist) kan bli anvendt for å orientere produksjonstreet 40A under landing. Når det er en forskyvning mellom slissen 90 og tappen 92, blir platen 88 rotert av tappen 92 som kom-mer inn det smalere partiet av slissen 90. Røret 98, som i ett eksempel er laget av et elastisk materiale, er deformert fra formen i figur 6 som følge av rotasjon av platen 88.

[0029] Figur 8 er en betraktning ovenfra av brønnhodehuset 24A og en landet produk-sjonsrørhenger 26A sett langs linjen 8-8 i figur 6. I dette eksempelet er både elektriske/optiske koblere 96A og hydrauliske koblere 96B vist på produksjonsrør-hengeren 26A. Tilsvarende er utførelsesformer mulig hvor noen av koblerne 94 på produksjonstreet 40A (figur 7) er elektriske/optiske og noen er hydrauliske. Linje-føringstappen 92 er vist ovenfra, og har i utførelsesformen i figur 8 en hovedsakelig sirkulær utvendig form. Videre er en ringromsåpning 100 vist i den øvre enden av produksjonsrørhengeren 26A, som i ett eksempel kan være utformet for å motta en kobler 94 (figur 7).

[0030] Eventuelt kan produksjonstreet 40 bli landet i en hvilken som helst asimut, som er en fordel med foreliggende oppfinnelse. I dette eksempelet inntar de tårnformede utspringerne 50 og lommene 38 en ukjent indeksposisjon. Ved anvendelse av mangfoldighetsmetodene beskrevet over kan ønskede kanaler eller passasjer 35, 46 bli linjeført og kommunikasjon gjennom brønnhodeenheten 40 for en bestemt ledning kan bli bekreftet. I et eksempel blir produksjonstreet 40 landet innenfor +/-15° av den anviste linjeførte asimuten, som kan bli bekreftet/utført visuelt. Denne omtrentlige linje-føringen, i kombinasjon med de tårnformede utspringerne 50 og lommene 38, posisjo-nerer treet 40 innenfor et toleransebånd for tårnoppfangingssonen. Dette fjerner behovet for å orientere hengeren 26 mens den blir landet, og fjerner således behovet for avanserte verktøy som er følsomme for toleranseproblemer. Påmontering av utstyret som orienterer hengeren 26 sparer plass inne i tre-legemet 42.

[0031] Foreliggende oppfinnelse som beskrevet her er derfor velegnet for å realisere formålene og oppnå målene og fordelene angitt, i tillegg til andre som følger naturlig. Selv om en for tiden foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er vist for forklarings-formål, er en rekke endringer mulig i detaljene i metoder for å oppnå de ønskede resultater. Disse og andre tilsvarende modifikasjoner vil være nærliggende for fag mannen, og er ment å falle innenfor idéene i foreliggende oppfinnelse som beskrevet her og rammen til de vedføyde kravene.

Claims (20)

1. Havbunnsbrønnhodeenhet (20), omfattende: et brønnhodehus (24); en rørtilslutning ved en øvre ende av brønnhodehuset (24); et ringformet element landet i rørtilslutningen; og karakterisert ved: en ring (34) som er roterbart anordnet på det ringformede elementet og har en profilert øvre overflate; et produksjonstre (40) landet på en øvre ende av rørtilslutningen som har en nedre ende i inngrep med en øvre overflate av ringen (34), der den nedre enden har et profil svarende til den profilerte øvre overflaten av ringen (34), slik at når produksjonstreet (40) blir senket ned på ringen (34), vil ringen (34) rotere til en anvist asimut.

2. Enhet ifølge krav 1, viderekarakterisert veden kanal (46) dannet vertikalt gjennom ringen (34) med fleksibelt rør som går inn i en boring (30) dannet vertikalt gjennom det ringformede elementet.

3. Enhet ifølge krav 2,karakterisert vedat den profilerte øvre overflaten omfatter en sekvens av lommer (44) langs periferien til ringen (34), og der en øvre ende av kanalen (46) ender i en lomme (44).

4. Enhet ifølge krav 1,karakterisert vedat den profilerte øvre overflaten av ringen (34) og profilet på den nedre enden av produksjonstreet (40) begge omfatter en sekvens av lommer (44) med skrå sidekanter som danner en interferens når produksjonstreet (40) er posisjonert med en asimut som avviker fra den anviste asimuten.

5. Enhet ifølge krav 4, viderekarakterisert vedvertikale boringer (30) i det ringformede elementet, aksiale kanaler (46) i ringen (34), fleksibelt rør som går mellom de vertikale boringene (30) og aksiale kanaler (46) i ringen (34), og aksiale kanaler (46) i produksjonstreet (40), der, når produksjonstreet (40) blir landet mens det er posisjonert med en asimut som avviker fra den anviste asimuten, vil de aksiale kanalene (46) i ringen (34) bevege seg asimutisk i forhold til de vertikale boringene (30) og det fleksible røret bøyer seg som reaksjon eller respons på bevegelsen av de aksiale kanalene (46) i ringen (34).

6. Enhet ifølge krav 5,karakterisert vedat de vertikale boringene (30) og aksiale kanalene (46) i produksjonstreet (40) blir stilt i kommunikasjon når produksjonstreet (40) lander på rørtilslutningen og forblir i kommunikasjon når ringen (34) blir rotert.

7. Enhet ifølge ethvert av kravene 1 -6, viderekarakterisert veden kanal 36 som går periferisk langs den øvre overflaten av det ringformede elementet, idet ringen (34) er roterbart anordnet i kanalen 36.

8. Enhet ifølge ethvert av kravene 1-7,karakterisert vedat asimuten til produksjonstreet (40) forblir tilnærmet den samme mens det blir landet.

9. Enhet ifølge ethvert av kravene 1-8,karakterisert vedat det ringformede elementet omfatter en produksjonsrørhenger (26).

10. Enhet ifølge ethvert av kravene 1-9,karakterisert vedat rør-tilslutningen omfatter en produksjonsrørhengertilslutning (22).

11. Fremgangsmåte for å danne en brønnhodeenhet (20) under vann, omfattende trinnet med å: a. tilveiebringe en ring (34) med en aksial kanal (46) som kan monteres på et ringformet element som har en vertikal boring (30) og har fleksibelt rør som strekker seg mellom den aksiale kanalen (46) og den vertikale boringen (30);karakterisert vedtrinnene med å: b. tilveiebringe et øvre element med en vertikal kanal (46) og en nedre overflate som har et profil innrettet for å gå i inngrep med et profil på en øvre overflate av ringen (34), og posisjonere ringen (34) og det øvre elementet i en anvist orientering; c. senke (34) det øvre elementet ned på ringen (34) når ringen (34) er anordnet på det ringformede elementet; og d. stille den vertikale kanalen (46) i det øvre elementet i kommunikasjon med den vertikale boringen (30) ved å bringe de respektive profilene på det øvre elementet og ringen (34) i inngrep for asimutisk å rotere ringen (34) til den anviste orienteringen som linjefører de vertikale kanalene i ringen (34) og det øvre elementet.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11,karakterisert vedat det øvre elementet omfatter et produksjonstre (40).

13. Fremgangsmåte ifølge krav 11,karakterisert vedat det ringformede elementet omfatter en produksjonsrørhenger (26).

14. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 11-13, videre karakterisert vedtrinnet med å lande det ringformede elementet i et brønn-hodehus (24).

15. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 11-14, karakterisert vedat det ringformede elementet omfatter en produksjonsrør-henger (26), og brønnhodehuset (24) omfatter en produksjonsrørhengertilslutning (22).

16. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 11-15, videre karakterisert vedtrinnet med å orientere det øvre elementet før det landes på ringen (34) innenfor et vinkelområde på rundt (20)° fra en anvist asimut.

17. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 11-16, videre karakterisert vedtrinnet med å pumpe fluid gjennom de aksiale kanalene (46) i det øvre elementet og ringen (34), det fleksible røret og den vertikale boringen (30).

18. Brønnhodeenhet (20), omfattende: et produksjonstre (40A) med kanaler (46) dannet i dette; en ringformet produksjonsentrer (86) anordnet i produksjonstreet (40A); karakterisert ved: en plate (88) koaksialt anordnet på produksjonsentreren 86 med en linjeførings-slisse (90) dannet på en utvendig periferi, koblinger (94) tilveiebragt på en side som vender vekk fra produksjonstreet (40A) og rør 98 som har en ende festet til produksjonstreet (40A) som står i kommunikasjon med koblingene (94) på platen (88); et brønnhodehus (24); og en produksjonsrørhenger (26A) som kan landes i brønnhodehuset (24A) og har koblinger (96) på en øvre overflate som kommuniserer med kanaler (30A) som går aksialt gjennom produksjonsrørhengeren (26A), og en linjeføringstapp (92) på den øvre overflaten, slik at, når produksjonsrørhengeren (26A) er landet i brønnhodehuset (24A) og linjeføringstappen (92) griper inn i linjeføringsslissen (90), blir platen (88) orientert og linjefører koblingene (96) på den øvre overflaten av produksjonsrør-hengeren (26A) med koblingene (94) på siden av platen (88).

19. Brønnhodeenhet (20) ifølge krav 18,karakterisert vedat bredden til linjeføringsslissen (90) avtar med avstanden vekk fra linjeføringstappen (92).

20. Brønnhodeenhet (20) ifølge krav 19,karakterisert vedat røret (98) står i kommunikasjon med kanalene (46A) i produksjonstreet (40A).