NO20101623A1 - Fremgangsmate og system for styring av boreoperasjon ved bruk av akustiske malinger - Google Patents

Abstract

Det er beskrevet en fremgangsmåte for styring av en boreoperasjon av en brønn ved å bruke akustiske målinger. Fremgangsmåten innefatterå fremskaffe, ved bruk av en sentralenhet (CPU), en rent/våt matrikslinje for brønnen, hvor den rent/våte matrikslinjen innbefatter et antall normale kompresjonsverdier, å fremskaffe ved å bruke CPU-en de akustiske målingene fra minst ett verktøy for logging-under-boring ved en aktuell dybde for boreoperasjonen hvor de akustiske målingene innbefatter et kompresjons/skjær- hastighetsforhold og en AT-kompresjonsmåling og å bestemme ved å bruke CPU-en en aktuell fase for boreoperasjonen ved å sammenligne de akustiske målingene med den rent/våt matrikslinjen. Fremgangsmåten innbefatter videre, som reaksjon på en bestemmelse om at den aktuelle fasen ikke er en målfase, å generere en oppdatert brønnbane for å styre boreoperasjonen mot målfasen og justere boreoperasjonen ved å bruke den oppdaterte brønnbanen.

Description

BAKGRUNN

[0001] Operasjoner, slik som undersøkelser, boring, kabeltesting, kompletteringer, produksjon, planlegging og feltanalyse blir typisk utført for å lokalisere og utvinne verdifulle undergrunnsfluider. Undersøkelser blir ofte utført ved å bruke innsamlingsmetodologier slik som seismiske skannere eller geometere for å generere kart over undergrunnsformasjoner. Disse formasjonene blir ofte analysert for å bestemme forekomst av undergrunnsverdier slik som verdifulle fluider eller mineraler, eller for å bestemme om formasjonene har karakteristikker som er egnet for lagring av fluider.

[0002] Under borings- og produksjonsoperasjoner, blir data typisk innsamlet for analyse og/eller overvåkning av operasjonene. Slike data kan f.eks. innbefatte informasjon vedrørende undergrunnsformasjoner, utstyr og historiske og/eller andre data.

[0003]Data vedrørende undergrunnsformasjonen blir innsamlet ved å bruke en rekke forskjellige kilder. Slike formasjonsdata kan være statiske eller dynamiske. Statiske data angår f.eks. formasjonsstruktur og geologisk stratigrafi som definerer geologiske strukturer i undergrunnsformasjonen. Dynamiske data vedrører f.eks. fluider som strømmer gjennom de geologiske strukturene i undergrunnsformasjonen over tid. Slike statiske og/eller dynamiske data kan samles inn for å lære mer om formasjonene og de verdiene disse inneholder.

[0004] Forskjellig utstyr kan posisjoneres omkring på feltet for å overvåke feltparametere, for å manipulere operasjonene og/eller for å separere og dirigere fluider fra brønnene. [Overflateutstyr og kompletteringsutstyr kan også] bli brukt til å injisere [fluider inn i reservoarer, enten for lagring eller ved strategiske punkter] for å forsterke produksjonen til reservoaret.

OPPSUMMERING

[0005]I én eller flere implementeringer av styring av en boreoperasjon av en brønn ved bruk av akustiske målinger, innbefatter fremgangsmåten å fremskaffe, under bruk av en sentralenhet (CPU), en ren/våt-matrikslinje for brønnen, hvor ren/våt-matrikslinjen innbefatter et antall normale kompresjonsverdier, å fremskaffe, ved å bruke CPU-en, de akustiske målingene fra minst ett verktøy for logging-under-boring ved en aktuell dybde under boreoperasjonen, hvor de akustiske målingene innbefatter et kompresjons- eller skjær-hastighetsforhold og en AT-kompresjonsmåling, og bestemme, ved bruk av CPU-en, en aktuell fase for boringsoperasjonen ved å sammenligne de akustiske målingene med ren/våt-matrikslinjen. Fremgangsmåten innbefatter videre, som reaksjon på bestemmelsen om at den aktuelle fasen ikke er en målfase, å generere en oppdatert brønnbane for å styre boringsoperasjonen mot målfasen og justere boringsoperasjonen ved å bruke den oppdaterte brønnbanen.

[0006]Andre aspekter ved fasestyring i brønnhull vil fremgå klart av den følgende beskrivelse og de vedføyde patentkravene.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

[0007]De vedføyde tegningene illustrerer flere utførelsesformer av fasestyring i brønnhull og skal ikke betraktes som begrensende for oppfinnelsens omfang idet fasestyring i brønnhull kan benyttes i forbindelse med andre like effektive utførelsesformer.

[0008]Fig. 1 skisserer en skisse, delvis i tverrsnitt, av et felt som har et antall datainnsamlingsverktøy plassert ved forskjellige posisjoner langs feltet for innsamling av data fra undergrunnsformasjonen, hvor utførelsesformer av fasestyringen i brønnhull kan implementeres.

[0009]Fig. 2.1-2.2 skisserer et system hvor én eller flere utførelsesformer av fasestyringen kan implementeres.

[0010]Fig. 3.1-3.3 skisserer eksempler på kryssplottinger for fasestyring i brønn-hull i henhold til én eller flere utførelsesformer.

[0011]Fig. 4 skisserer et eksempel på en fremgangsmåte for fasestyring i brønn-hull i samsvar med én eller flere utførelsesformer.

[0012]Fig. 5 skisserer et datamaskinsystem hvor én eller flere utførelsesformer av fasestyringen i brønnhull kan implementeres.

DETALJERT BESKRIVELSE

[0013]Det er vist utførelsesformer på de ovenfor angitte tegningene som blir beskrevet i det etterfølgende. Under beskrivelse av utførelsesformene er like eller identiske henvisningstall benyttet for å identifisere felles eller lignende elementer. Tegningene er ikke nødvendigvis i riktig målestokk, og noen trekk og visse skisser på tegningene kan være vist i overdrevet målestokk eller bare skjematisk for å tydeliggjøre fremstillinger.

[0014]Fig. 1 skisserer en skjematisk skisse, delvis i tverrsnitt, av det felt 100 som har datainnsamlingsverktøy 102-1, 102-2, 102-3 og 102-4 posisjonert ved forskjellige steder på feltet for innsamling av data fra en undergrunnsformasjon 104. Datainnsamlingen fra verktøyene 102-1 til 102-4 kan som vist, brukes til å generere dataplottinger, henholdsvis 108-1 til 108-4.

[0015]Som vist på fig. 1, innbefatter undergrunnsformasjonen 104 flere geologiske strukturer 106-1 til 106-4. Formasjonen har som vist et sandstenslag 106-1, et kalkstenslag 106-2, et skiferlag 106-3 og et sandlag 106-4. En forkastningslinje 107 strekker seg gjennom formasjonen. I én eller flere utførelsesformer, er de statiske datainnsamlingsverktøyene innrettet for å måle formasjonen og detektere karakteristikkene til de geologiske strukturene i formasjonen.

[0016]Som vist på fig. 1, er det skissert en boreoperasjon som utføres ved hjelp av boreverktøy 102-2 opphengt i en rigg 101 og utført i undergrunnsformasjonene 104 for å danne et brønnhull 103. Bore verktøyene 106b kan være innrettet for måling av brønnhullsegenskaper ved bruk av verktøy for logging-under-boring

(LWD).

[0017]En overflateenhet blir brukt til å kommunisere med boreverktøyene 102-2 og/eller operasjoner på andre steder. Overflateenheten (ikke vist) er i stand til å kommunisere med boreverktøyene 102-2 for å sende kommandoer til bore-verktøyene 102-2, og for å motta data fra disse. Overflateenheten er fortrinnsvis forsynt med datamaskinanlegg for å motta, lagre, behandle og/eller analysere data fra oljefeltet. Overflateenheten samler inn data generert under boreoperasjonen og tilveiebringer en datautmating som kan lagres eller overføres. Datamaskinanlegg, slik som de i overflateenheten, kan være posisjonert på forskjellige steder på oljefeltet og/eller på fjerntliggende steder.

[0018]Sensorer, slik som måleanordninger, kan være anordnet omkring på oljefeltet for å samle inn data vedrørende forskjellige oljefeltoperasjoner som tidligere beskrevet. Sensorene kan f.eks. være plassert på ett eller flere steder i boreverktøyene 102-2 og/eller på riggen 101 for å måle boreparametere, slik som vekt på borkronen, dreiemoment på borkronen, trykk, temperaturer, strømnings- mengder, sammensetninger, rotasjonshastighet og/eller andre parametere i forbindelse med oljefeltoperasjonen.

[0019]De dataene som innhentes ved hjelp av sensorene, kan samles inn ved hjelp av overflateenheten og/eller andre datainnsamlingskilder for analyse eller annen behandling. De data som innsamles ved hjelp av sensorene, kan brukes alene eller i kombinasjon med andre data. Dataene kan samles i én eller flere databaser og/eller overføres til overflaten eller andre steder. Alle eller valgte posisjoner for dataene kan selektivt brukes til å analysere og/eller forutsi oljefeltoperasjoner for det aktuelle og/eller andre brønnhull. Dataene kan være historiske data, sanntidsdata eller kombinasjoner av disse. Sanntidsdataene kan brukes i sanntid eller lagres for senere bruk. Dataene kan også kombineres med historiske data eller andre innmatinger for nærmere analyse. Dataene kan lagres i separate databaser eller kombineres i én enkelt database.

[0020]De innsamlede dataene kan brukes til å utføre aktiviteter slik som brønn-hullsstyring. I et annet eksempel, kan den seismiske datautmatingen brukes for å utføre geologisk, geofysisk og/eller tekniske reservoaroperasjoner. I dette eksempel, kan reservoar-, brønnhulls-, overflate- og/eller prosessdata brukes til å utføre reservoar-, brønnhulls-, geologiske, geofysiske eller andre simuleringer. Datautmatingene fra oljefeltoperasjonen kan genereres direkte fra sensorene eller etter en viss behandling eller modellering. Disse datautmatingene kan virke som innganger for ytterligere analyse.

[0021]Som vist på fig. 1, er dataplottinger 108-1 til 108-4 eksempler på plottinger av statiske egenskaper som kan være innsamlet ved hjelp av datainnsamlings-verktøyene, henholdsvis 102-1 til 102-4. Dataplottingen 108-1 er f.eks. en seis-misk to-veis responstid. I et annet eksempel, er dataplottingen 108-2 kjerneprøve-data målt fra en kjerneprøve fra formasjonen 104.1 et annet eksempel, er dataplottingen 108-3 en loggetrase. I et annet eksempel, er dataplottingen 108-4 en plotting av en dynamisk egenskap, fluidstrømningsmengden over tid. Fagkyndige på området vil forstå at andre data også kan samles inn, slik som, men ikke begrenset til, historiske data, brukerinnmatinger, økonomisk informasjon, andre måledata og andre parametere av interesse.

[0022]Selv om en spesiell undergrunnsformasjon 104 med spesielle geologiske strukturer er skissert, vil man forstå at formasjonen kan inneholde en rekke forskjellige geologiske strukturer. Fluider, bergarter, vann, olje, gass og andre geomaterialer kan også være tilstede i forskjellige mengder i formasjonen. Hver av måleanordningene kan brukes til å måle egenskaper ved formasjonen og/eller dens underliggende strukturer. Selv om hvert innsamlingsverktøy er vist som om det befinner seg ved spesifikke posisjoner langs formasjonen, vil man forstå at én eller flere typer målinger kan tas ved én eller flere posisjoner over ett eller flere felter eller andre steder for sammenligning og/eller analyse ved bruk av ett eller flere innsamlingsverktøy. Uttrykkene måleanordning, målverktøy, innsamlings-verktøy og/eller feltverktøy blir brukt om hverandre i denne beskrivelsen basert på sammenhengen.

[0023]De dataene som er innsamlet fra forskjellige kilder, slik som data-innsamlingsverktøyene på fig. 1, kan så evalueres. Seismiske data fremvist på dataplottingen 108-1 fra datainnsamlingsverktøyet 102-1 blir typisk brukt av en geofysiker til å bestemme karakteristikker ved undergrunnsformasjonen 104. Kjerneprøvedata vist i plottingen 108-2 og/eller loggedata fra brønnloggen 108-3 blir typisk brukt av en geolog til å bestemme forskjellige karakteristikker ved de geologiske strukturene til undergrunnsformasjonen 104. Produksjonsdata fra produksjonsgrafen 108-4 blir typisk brukt av reservoarteknikeren til å bestemme fluidstrømnings-karakteristikker for reservoaret.

[0024]Fig. 2.1 skisserer et system 200 som er innbefattet i en del av et felt som vist og beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 1. Systemet 200 innbefatter som vist en overflateenhet 202 som er operativt forbundet med et boresystem 204 på brønnstedet, servere 206 og et faseverktøy 208, som blir beskrevet i detalj nedenfor under henvisning til fig. 2.2. Denne delen av feltet viser en brønn som blir boret ved hjelp av boresystemet 204, hvor denne del av feltet innbefatter en gassfase 209, en overgangsfase 210 og en oljefase 211.

[0025]Brønnhullet er skissert som om det skjærer gjennom hver av fasene (gassfasen 209, overgangsfasen 210 og oljefasen 211) i denne delen av feltet. Brønnhullet er videre vist som om det er boret horisontalt gjennom hver av fasene. I dette tilfelle er boreoperasjonen rettet mot oljefasen 211, og skal dermed holdes i oljefasen 211 når denne er nådd. Overflateenheten 202 kan bruke faseverktøyet 208 til å opprettholde boreoperasjonen innenfor oljefasen 211. Faseverktøyet 208 kan spesielt være innrettet for å bruke akustiske målinger fremskaffet fra LWD- verktøy til å signalere til overflateenheten 202 i sanntid når boreoperasjonen blir styrt inn i overgangsfasen 210 eller gassfasen 209. Når overflatenheten 202 mottar signalet, kan boreoperasjonen styres nedover for å unngå overgangsfasen 210 og/eller gassfasen 209. Fordi forandringene fra olje til gass i et reservoar typisk inntreffer gradvis, gjør den meget høye sensitiviteten til de akustiske målingene i nærvær av gass det mulig for faseverktøyet 208 å detektere de gradvise økningene og/eller minskningene i gass under boreoperasjonen.

[0026]Fig. 2.2 skisserer et system 200 innbefattet i en del av et felt som vist og beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 1. Systemet 200 kan være det samme systemet som beskrevet i forbindelse med fig. 2.1. Som vist innbefatter systemet 200 en overflateenhet 202 som er operativt forbundet med et boresystem 204 på et brønnsted, servere 206 og et faseverktøy 208 via et grensesnitt 230 på faseverktøyet 208. Faseverktøyet 208 er også operativt forbundet via grensesnittet 230 med serverne 206. Overflateenheten 202 og boresystemet 204 på brønnstedet kan innbefatte forskjellige feltverktøy og brønnstedsanlegg. Som vist, er det tilveiebrakt kommunikasjonsforbindelser mellom overflateenheten 202 og boresystemet 204 på brønnstedet, serverne 206 og faseverktøyet 208. En kommunikasjonsforbindelse er også anordnet mellom faseverktøyet 208 og serverne 206. En rekke forskjellige forbindelser kan være tilveiebrakt for å lette strømmen av data gjennom systemet 200. Kommunikasjonsforbindelsene kan f.eks. sørge for kontinuerlig, intermitterende, en-veis, to-veis og/eller selektiv kommunikasjon i systemet 200. Kommunikasjonsforbindelsene kan være av en hvilken som helst type, innbefattende, men ikke begrenset til, ledningsførte og trådløse.

[0027]I én eller flere utførelsesformer er boresystemet 204 på brønnstedet innrettet for å utføre oljefeltoperasjoner som beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 1. Boresystemet 204 kan spesielt være innrettet for å utføre boreoperasjoner styrt av en overflateenhet 202.1 én eller flere utførelsesformer er overflateenheten 202 forsynt med en innsamlingskomponent 212, en styringsenhet 214, en visningsenhet216, en prosessor 218 og en kombinert sender/mottaker 220. Innsamlings-komponenten 212 samler inn og/eller lagrer data fra feltet. Disse dataene kan være målt av sensorer på brønnstedet. Disse dataene kan også være mottatt fra andre kilder, slik som de som er beskrevet i forbindelse med fig. 1 ovenfor.

[0028]Styringsenheten 214 kan være i stand til å avgi kommandoer på feltet.

Styringsenheten 214 kan være forsynt med aktiveringsanordninger som kan utføre boreoperasjoner slik som styring, fremføring eller på annen måte foreta handlinger på brønnstedet. Kommandoer kan genereres basert på logikken i prosessoren 218 eller ved hjelp av kommandoer mottatt fra andre kilder. I én eller flere utførelses-former er prosessoren 218 forsynt med egenskaper for å manipulere og analysere dataene. Prosessoren 218 kan være forsynt med ytterligere funksjonalitet for å utføre feltoperasjoner.

[0029]I én eller flere utførelsesformer kan visningsenhet 216 være anordnet på brønnstedet og/eller på fjerntliggende steder for å betrakte feltdata (ikke vist). Feltdata representert av visningsenheten 216 kan være rådata, behandlede data og/eller datautmatinger generert fra forskjellige data. I én eller flere utførelses-former er visningsenheten 216 innrettet for å tilveiebringe fleksible betraktninger av dataene slik at viste skjermer kan tilpasses etter behov. En bruker kan planlegge, justere og/eller på annen måte utføre feltoperasjoner. For eksempel bestemme det ønskede handlingsforløpet under feltoperasjoner) basert på betraktning av de fremviste feltdataene. Feltoperasjonene kan justeres selektivt som reaksjon på betraktning av dataene på visningsenheten 216. Visningsenheten 216 kan innbefatte to-dimensjonal (2D) visning eller en tre-dimensjonal (3D) visning for å betrakte feltdata eller forskjellige aspekter ved feltoperasjonene.

[0030]I én eller flere utførelsesformer tilveiebringer den kombinerte senderen/ mottakeren 220 et middel for å gi datatilgang til og/eller fra andre kilder. Senderen/mottakeren 220 kan også utgjøre et middel for å kommunisere med andre komponenter, slik som serverne 206, boresystemet 204, overflateenheten 202 og/eller faseverktøyet 208.

[0031]Serverne 206 kan være utformet for å overføre data fra en overflateenhet 202 ved ett eller flere brønnsteder til faseverktøyet 208. Som vist, innbefatter serverne 206 en server 222 på stedet, en fjernserver 224, og en tredje parts server 226. Serveren 222 på stedet kan være plassert ved brønnstedet og/eller andre posisjoner for å distribuere data fra overflateenheten 202. Som vist, er fjernserveren 224 plassert på et sted borte fra feltet og leverer fjerndata fra fjerntliggende kilde. Den tredje parts server 226 kan være på stedet eller på et fjerntliggende sted, men blir ofte operert av en tredje part slik som en klient.

[0032]I én eller flere utførelsesformer er serverne 206 i stand til å overføre data slik som logger, borehendelser, bane, seismiske data, historiske data, økonomiske data, andre felt data og/eller andre data som kan være nyttige under analyse. Type server er ikke ment å begrense fasestyring av brønnhull. I én eller flere utførelsesformer er systemet innrettet til å funksjonere med en hvilken som helst type server som kan anvendes.

[0033]I én eller flere utførelsesformer, kommuniserer serverne 206 med fase-verktøyet 208 gjennom kommunikasjonsforbindelsene. Som antydet ved hjelp av de flere pilene, kan serverne 206 ha separate kommunikasjonsforbindelser med faseverktøyet 208 og overflateenheten 202. Én eller flere av serverne 206 kan være kombinert eller forbundet for å tilveiebringe en kombinert kommunikasjonsforbindelse.

[0034]I én eller flere utførelsesformer samler serverne 206 inn en lang rekke data. Dataene kan innsamles fra en rekke forskjellige kanaler som tilveiebringer en viss type data, slik som brønnlogger. Dataene fra serverne blir videreført til faseverktøyet 208 for behandling. Serverne 206 kan også være utformet for å lagre og/eller overføre data. Dataene kan f.eks. være innsamlet fra boresystemet 204 på brønnstedet ved å bruke verktøy for måling-under-boring (MWD), logging-under-boring (LWD), andre lignende typer verktøy for boremålinger eller en hvilken som helst kombinasjon av slike. MWD-verktøyene og/eller LWD-verktøyene kan mer spesielt være utformet for å fremkaffe akustiske målinger under boringen fra boresystemet 204 på brønnstedet. LWD-verktøyet kan være utformet for å fremskaffe AT-kompresjonsmålinger, AT-skjærmålinger, kompresjonshastighet og/eller skjærhastighet. LWD-verktøyet kan f.eks. svare til et fullstendig LWD-kvadrupolskjærverktøy som er i stand til å måle både kompresjonshastighet og skjærhastighet i sanntid under en boreoperasjon.

[0035]Fagkyndige på området vil innse at MWD-verktøy er innrettet for å evaluere fysiske egenskaper under boring av et brønnhull. Et MWD-verktøy kan fremskaffe målinger nede i hullet, som kan lagres og så overføres til overflaten. I dette tilfelle kan målingene overføres til overflaten som trykkpulser i slamsystemet (f.eks. positive, negative eller kontinuerlige sinusbølger). En fagkyndig på området vil forstå at MWD-verktøy som måler formasjonsparametere (resistivitet, porøsitet, lydhastighet, gammastråling) blir referert til som LWD-verktøy. LWD-verktøy kan fremskaffe, lagre og overføre målinger som diskutert ovenfor i forbindelse med MWD-verktøy.

[0036]I én eller flere utførelsesformer, er faseverktøyet 208 operativt forbundet med overflateenheten 202 for å motta data fra denne. I noen tilfeller kan fase-verktøyet 208 og/eller serveren eller serverne 206 være plassert på brønnstedet. Faseverktøyet 208 og/eller den ene eller de flere serverne 206 kan også være posisjonert på forskjellige steder. Faseverktøyet 208 kan være operativt forbundet med overflateenheten 202 via den ene eller de flere serverne 206. Faseverktøyet 208 kan også være innbefattet i eller plassert nær overflateenheten 202.

[0037]I én eller flere utførelsesformer innbefatter faseverktøyet 208 en grensesnittanordning 230, en behandlingsenhet 232, et datalager 234 og en datavisningsenhet 236.1 én eller flere utførelsesformer er faseenheten 248 i faseverktøyet 208 innrettet for å overvåke brønnhullsegenskaper for borehulls-styring. Faseenheten 248 kan mer spesielt være innrettet for bruke brønnhulls-egenskaper som er fremskaffet ved hjelp av MWD-verktøyene og/eller LWD-verktøyene fra boresystemet 204 på brønnstedet til å bestemme en optimal retning for en boreoperasjon. I dette tilfelle kan brønnhullsegenskapene frem-skaffes fra serverne 206 når boresystemet 204 på brønnstedet og overflateenheten 202 er innrettet for å lagre brønnhullsegenskaper i serverne 206 i sanntid.

[0038]I én eller flere utførelsesformer er faseenheten 248 utformet for å bestemme den aktuelle fasen (f.eks. oljefase, gassfase, overgangsfase, osv.) under en boreoperasjon ved å bruke akustiske sanntidsmålinger. I dette tilfelle kan faseenheten 248 bestemme den aktuelle fasen ved å analysere de akustiske målingene i sanntid ved bruk av en kryssplotting. Endringer i gassinnholdet i borefasen kan spesielt identifiseres på et kompresjons-til-skjærhastighetsforhold ("VPVS") som funksjon av AT-kompresjonsmålingen ("DTCO") kryssplottet som et avvik fra den rene/våte matrikslinjen. En akustisk måling som avviker fra den rene/våte matrikslinjen indikerer f.eks. at den aktuelle borefasen forlater en oljefase og kommer inn i en overgangs- eller gassfase. I et annet eksempel, når de akustiske målingene normaliseres med den rene/våte matrikslinjen, kan faseverktøyet 248 bestemme at borefasen beveger seg fra en gassfase til en overgangs- eller oljefase. Fagkyndige på området vil forstå at den rent våte matrikslinjen innbefatter normale kompresjonsverdier for en fase med en liten mengde eller intet gassinnhold (dvs. en vannfase). Et eksempel på en rent/våt matrikslinje er beskrevet nedenfor under henvisning til figurene 3.1-3.3.

[0039]I én eller flere utførelsesformer kan faseenheten 248 være innrettet for å generere en optimal brønnbane basert på den aktuelle fasen. Mer spesielt, kan faseenheten 248 generere en optimal brønnbane for å opprettholde en horisontal boreoperasjon i en målfase. Hvis f.eks. faseenheten 248 bestemmer at boreoperasjonen beveger seg mot en overgangs- eller gassfase, genererer faseenheten 248 en optimal brønnbane som styrer boreoperasjonen nedover mot en oljefase (dvs. målfasen). I et annet eksempel, hvis faseenheten 248 bestemmer at boreoperasjonen beveger seg mot en overgangs- eller oljefase, genererer faseenheten 248 en optimal brønnbane som styrer boreoperasjonen oppover mot en gassfase (dvs. målfasen). Den optimal brønnbanen som bestemmes av faseenheten 248, kan så brukes av overflateenheten 202 til å justere en boreoperasjon. Faseenheten 248 kan med andre ord være innrettet for å tilveiebringe tilbakekopling i sanntid, innbefattende en optimal brønnbane generert på grunnlag av en analyse av de akustiske målingene, til overflateenheten 202, hvor en boreoperasjon kan justeres tilsvarende ved hjelp av overflateenheten 202.

[0040]Faseenheten 248 kan eventuelt være innrettet for kontinuerlig å oppdatere en jordmodell (f.eks. en fullstendig matematisk feltmodell, en geostatistisk modell, osv.) basert på de akustiske målingene. I dette tilfelle kan faseenheten 248 være utformet for å generere den optimale brønnbanen ved å bruke den oppdaterte mordmodellen. Jordmodellen kan videre innledningsvis genereres på grunnlag av undergrunnsmålinger som beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 1.

[0041]I én eller flere utførelsesformer er grensesnittanordningen 230 i fase-verktøyet 208 utformet for å kommunisere med serverne 206 og overflateenheten 202. Grensesnittanordningen 230 kan også være innrettet for å kommunisere med andre kilder på eller utenfor oljefeltet. Grensesnittanordningen 230 kan være innrettet for å motta dataene og ordne dataene for behandling. I én eller flere utførelsesformer blir data fra serverne 206 sendt langs forutbestemte kanaler som kan være valgt av grensesnittenheten 230.

[0042]Som skissert på fig. 2.2 velger grensesnittanordningen 230 datakanal for serveren eller serverne 206 og mottar dataene. I én eller flere utførelsesformer tilordner grensesnittanordningen 230 også datakanalene for data fra brønnstedet. Dataene kan så videreføres fra grensesnittanordningen 230 til behandlingsmodulene 242 i behandlingsenheten 232.1 én eller flere utførelsesformer blir dataene midlertidig inkorporert i faseverktøyet 208 for sesjoner i sanntid og/eller modellering. Grensesnittanordningen 230 kan frembringe dataanmodninger (f.eks. undersøkelser, logger, MWD/LWD-data, osv.), vise brukergrensesnittet og overvåke hendelser i forbindelsestilstanden. I én eller flere utførelsesformer fører også grensesnittanordningen 230 dataene inn i et dataobjekt for behandling.

[0043]I én eller flere utførelsesformer innbefatter behandlingsenheten 232 formatteringsmoduler 240, behandlingsmoduler 242 og bruksmoduler 246. Disse modulene er innrettet for å manipulere feltdatene for analyse, potensielt i sanntid.

[0044]I én eller flere utførelsesformer transformerer formatteringsmodulene 240 dataene til et ønsket format for behandling. Innkommende data kan formatteres, oversettes, omformes eller manipuleres på annen måte for bruk. I én eller flere utførelsesformer er formatteringsmodulene 240 innrettet for å sette data mottatt fra en rekke forskjellige kilder i stand til å bli formattert og brukt slik at dataene kan behandles og vises i sanntid.

[0045]I én eller flere utførelsesformer tilveiebringer bruksmodulene 246 støtte-funksjoner for faseverktøyet 208.1 én eller flere utførelsesformer innbefatter bruksmodulene 246 en loggekomponent (ikke vist) og en styringskomponent (ikke vist) for brukergrensesnitt (Ul). Loggekomponenten tilveiebringer et vanlig anrop etter loggedata, noe som betyr at bruksmodulene 246 tillater loggedestinasjonen å bli satt av brukerprogrammet. Loggekomponenten kan også være forsynt med andre egenskaper, slik som et feilsøkingsprogram, et meldingsprogram og et varselsystem blant andre. Feilsøkingsprogrammet sender en feilsøkingsmelding til de som bruker systemet. Meldingsprogrammet sender informasjon til under-systemer, brukere og andre. Den informasjonen som er sendt av meldingsprogrammet, kan, behøver ikke, å avbryte operasjonen og kan distribueres til forskjellige steder og/eller brukere i systemet. Varslingssystemet kan være innrette for å sende feilmeldinger og advarsler til forskjellige steder og/eller brukere i systemet. I noen tilfeller kan varselmeldingene avbryte prosessen og vise alarmer.

[0046]I én eller flere utførelsesformer frembringer Ul-styringskomponenten (ikke vist) brukergrensesnitt-elementer for visninger. Ul-styringskomponenten definerer brukerinnmatingsskjermer, slik som menyelementer, kontekstmenyer, verktøylinjer og innstillingsvinduer. Ul-styringsenheten kan også være innrettet for å dirigere hendelser vedrørende disse brukerinnmatingsskjermene.

[0047]I én eller flere utførelsesformer er behandlingsmodulene 242 innrettet for å analysere dataene og generere utmatinger. Som beskrevet ovenfor, kan de dataene som er analysert av behandlingsmodulene 242, innbefatte statiske data, dynamiske data, historiske data, sanntidsdata eller andre typer data. De dataene som er analysert ved hjelp av behandlingsmodulene 242, kan videre vedrøre forskjellige aspekter ved feltoperasjonene, slik som formasjonsstruktur, geologisk stratigrafi, kjerneprøvetakning, brønnlogging, densitet, resistivitet, fluidsammen-setning, strømningsmengder, brønnhullstilstand, overflatetilstand, utstyrstilstand eller andre aspekter ved feltoperasjonene. I én eller flere utførelsesformer blir dataene behandlet av behandlingsmodulen 242 til flere volumdatasett for lagring og fremhenting.

[0048]I én eller flere utførelsesformer lagrer datalageret 234 dataene for fase-verktøyet 208. Dataene som er lagret i datalageret 234, kan være i et format som er tilgjengelig for bruk i sanntid (f.eks. blir informasjon oppdatert med omtrent den samme hyppighet som informasjonen blir mottatt med). I én eller flere utførelses-former blir dataene videresendt til datalageret 234 fra behandlingsmodulene 242. Dataene kan vedbli i filsystemet (f.eks. som XML-fil) eller i en database. Brukeren, et dataprogram eller en annen bestemmende entitet kan avgjøre hvilket lager som er best egnet å bruke for et gitt dataelement og lagrer dataene på en måte som muliggjør automatisk flyt av dataene gjennom resten av systemet på en sømløs og integrert måte. Systemet kan også lette manuelle og automatiske arbeidsflyter (modellering, geologiske og geofysiske arbeidsflyter) basert på de vedværende dataene.

[0049]I én eller flere utførelsesformer utfører datavisningsenheten 236 visnings-algoritmeberegninger for å tilveiebringe én eller flere fremvisninger for å visualisere dataene. Fremvisningene for å visualisere dataene kan presenteres ved å bruke én eller flere kommunikasjonsforbindelser til en bruker ved visningsenheten 216 i overflateenheten 202. Datagjengivelsesenheten 236 kan inneholde et to-dimensjonalt bilde, et tre-dimensjonalt bilde, et brønnseksjonsbilde eller andre bilder, enten som en normal eller som valgt av en bruker. Datagjengivelses-enheten 236 kan selektivt tilveiebringe visninger sammensatt av en hvilken som helst kombinasjon av ett eller flere bilder. Bildene kan, men behøver ikke, å være synkronisert med hverandre under visning. I én eller flere utførelsesformer er datagjengivelses-enheten 236 forsynt med mekanismer for å aktivere forskjellige bilder eller andre funksjoner i systemet. Datagjengivelses-enheten 236 kan videre selektivt frembringe visninger sammensatt av en hvilken som helst kombinasjon av ett eller flere volumdatasett. Volumdatasettene inneholder typisk undersøkelses-og produksjonsdata.

[0050]Selv om spesielle komponenter er skissert og/eller beskrevet for bruk i enhetene og/eller modulene i faseverktøyet 208, vil man forstå at en lang rekke forskjellige komponenter med forskjellige funksjoner kan utformes for å tilveiebringe de formaterings-, behandlings-, bruks- og koordinerings-funksjonene som er nødvendige for behandle dataene i faseverktøyet 208. Komponentene kan ha kombinerte funksjonaliteter og kan være implementert som programvare, maskinvare, fastvare eller passende kombinasjoner av disse.

[0051]Komponentene (f.eks. behandlingsmodulene 242, datagjengivelses-enheten 236, osv.) i faseverktøyet 208 kan videre være plassert i en server 222 på stedet eller på distribuerte steder hvor en fjernserver 224 og/eller en tredje parts server 226 kan være involvert. Serveren 222 på stedet kan være plassert i overflateenheten 202.

[0052]Figurene 3.1-3.3 skisserer eksempler på kryssplottinger for fasestyring av brønnhull. I de viste eksemplene på figurene 3.1-3.3 er datapunkter som representerer akustiske målinger, plottet i forhold til en rent/våt matrikslinje 302. Den rent/våte matrikslinjen innbefatter de normale (dvs. forventede) kompresjons-dataverdiene som representerer akustiske målinger av en fase med en liten mengde eller ingen gass (dvs. en vannfase). På fig. 3.1 innbefatter kryssplottingen 304 datapunkter for akustiske målinger fremskaffet under boring i en vannfase 310 og en oljefase 312. Datapunktene for vannfasen 310 er plottet nær den rent/våte matriselinjen 302, og datapunktene for oljefasen 312 er litt av avvikende fra den rent/våte matrikslinjen 302.1 dette eksempelet indikerer det innledende avviket fra den rent/våte matriksen 302 som er vist i datapunktene 312, at oljefasen er blitt nådd under en boreoperasjon. Når datapunktene for oljefasen 312 er oppnådd, kan operatøren varsles om at den aktuelle fasen for boreoperasjonen er oljefasen, og derved tillate operatøren å opprettholde boringsoperasjonen i oljefasen, om ønsket.

[0053]På fig. 3.2 innbefatter kryssplottingen 306 datapunkter for akustiske målinger fremskaffet under boring i en overgangsfase 314. Datapunktene 314, som er vist i overgangskyssplottingen 306, viser ytterligere avvik (i forhold til datapunktene for oljefasen 312) fra den rent/våte matrikslinjen. I dette eksempelet indikerer det ytterligere avviket fra den rent/våte matriksen 302 som er vist i datapunktene 314, at overgangsfasen er blitt nådd under en boreoperasjon. Når datapunktene for overgangsfasen 314 er fremskaffet, kan operatøren varsles om at den aktuelle faset for en boreoperasjon er overgangsfasen, for derved å gjøre det mulig for operatører, om ønsket, styre boreoperasjonen mot en målfase.

[0054]På fig. 3.3 innbefatter kryssplottingen 308 datapunkter for akustiske målinger fremskaffet under boring i en gassfase 316. Datapunktene 316 som er vist i gasskryssplottingen 308, viser et betydelig avvik fra den rent/våte matrikslinjen. I dette eksempelet indikerer det betydelige avviket fra den rent/våte matrikslinjen 302 som er vist i datapunktene 316, at den aktuelle fasen under boreoperasjonen er gassfasen.

[0055]På figurene 3.1-3.3 er sensitiviteten til akustiske målinger overfor gassinnholdet i hver av fasene, vist. Når gassinnholdet i en fase øker, avtar spesielt forholdet mellom kompresjonshastighet og skjærhastighet ("VPVS"), og AT-kompresjonsmålingen ("DTCO") øker i forhold til de normale kompresjons-dataverdiene.

[0056]Fig. 4 skisserer et flytskjema over en fremgangsmåte i samsvar med én eller flere utførelsesformer. Én eller flere av blokkene som er vist på fig. 4, kan utelates, gjentas og/eller utføres i en annen rekkefølge. Utførelsesformer skal derfor ikke betraktes som begrenset til det spesielle arrangementet av blokker som er vist på fig. 4.

[0057]I én eller flere utførelsesformer, kan den fremgangsmåten som er skissert på fig. 4, praktiseres under en boreoperasjon som beskrevet ovenfor under henvisning til figurene 1-2.1 blokk 402 blir brønndata fremskaffet fra verktøyene for logging-under-boring (LWD-verktøyene). Brønndataene kan være akustiske målinger fremskaffet ved en aktuell dybde for boreoperasjonen, innbefattende, men ikke begrenset til, AT-kompresjonsmålinger, AT-skjærmålinger, kompresjons hastighet og/eller skjærhastighet. I én eller flere utførelsesformer blir en datamaskin som beskrevet i forbindelse med fig. 6 nedenfor, brukt til å fremskaffe brønndataene.

[0058]I blokk 404, blir brønndataene analysert for å bestemme den aktuelle fasen for en boreoperasjon. De akustiske målingene kan mer spesielt plottes på en kompresjons/skjær-hastighetsforhold ("VPVS") som funksjon av AT-kompresjonsmålingen ("DTCO") kryssplotting for å bestemme den aktuelle fasen basert på en rent/våt matrikslinje i sanntid (dvs. at sammenligningen blir utført under boreoperasjoner i forbindelse med brønndataene). Hvis f.eks. målfasen er en oljefase, kan det bestemmes at den aktuelle fasen endres til en overgangs- eller gassfase når de akustiske målingene begynner å avvike fra den rent våte matrikslinjen (dvs. indikerer at gassinnholdet i den aktuelle fasen øker). I et annet eksempel, hvis målfasen er en gassfase, kan det bestemmes at den aktuelle fasen endres til en overgangs- eller oljefase når de akustiske målingene begynner å normalisere seg med den rent/våte matrikslinjen (dvs., å indikere at gassinnholdet i den aktuelle fasen avtar). I én eller flere utførelsesformer blir en datamaskin som beskrevet i forbindelse med fig. 5, nedenfor, brukt til å analysere brønndataene.

[0059]Fagkyndige på området vil innse at forutbestemte terskler for de akustiske målingene kan brukes til å bestemme den aktuelle fasen for en boreoperasjon. Akustiske målinger plottet innenfor et første terskelområde kan f.eks. klassifiseres som om de forekommer i oljefasen. I dette eksempelet kan akustiske målinger plotte mellom den første terskelen og en annen terskel klassifiseres som om de inntreffer inne i overgangsfasen. Akustiske målinger plottet utenfor den andre terskelen, kan videre klassifiseres som om de inntreffer i gassfasen. Tersklene kan være konfigurert basert på den gass-sensitiviteten som er nødvendig for boreoperasjonen.

[0060]I blokk 406, blir det tatt en bestemmelse med hensyn til om den aktuelle fasen er målfasen. I det tilfelle at målfasen er en oljefase, kan det bestemmes at den aktuelle fasen ikke lenger er i målfasen (dvs. at den kommer inn i en overgangs- eller gassfase) når analysen av de akustiske målingene indikerer at gassinnholdet i den aktuelle fasen er økende. I det tilfelle at målfasen er en gassfase, kan det bestemmes at den aktuelle fasen ikke lenger er i målfasen (dvs. at den kommer inn i en overgangs- eller gassfase) når analysen av de akustiske målingene indikerer at gassinnholdet i den aktuelle fasen er avtagende. Hvis det blir bestemt at den aktuelle fasen er målfasen, kan fremgangsmåten vendes tilbake til blokk 402.1 én eller flere utførelsesformer, blir en datamaskin, som beskrevet under henvisning til fig. 5 nedenfor, brukt til å bestemme om den aktuelle fasen er målfasen.

[0061] Som reaksjon på bestemmelse om at den aktuelle fasen ikke er målfasen, blir brønnbanen oppdatert for å opprettholde boringen av borehullet i målfasen (blokk 408). Hvis målfasen f.eks. er en oljefase, blir brønnbanen oppdatert for å styre boringen av borehullet nedover. I et annet eksempel, hvis målfasen er en gassfase, blir brønnbanen oppdatert for å styre boringen av borehullet oppover. I et annet eksempel, kan en jordmodell av boreoperasjonen som innbefatter en foreslått brønnbane, oppdateres for å styre boringen av borehullet i sanntid. I én eller flere utførelsesformer, blir en datamaskin, som beskrevet i forbindelse med fig. 5 nedenfor, brukt til å oppdatere brønnbanen for å opprettholde boreoperasjonen i målfasen.

[0062]I blokk 410 blir boreoperasjonen justert på bakgrunn av den oppdaterte brønnbanen. Boreoperasjonen kan justeres ved å bruke overflateenheten som beskrevet ovenfor i forbindelse med figurene 1 og 2.1 én eller flere utførelses-former blir en datamaskin som skrevet i forbindelse med fig. 5 nedenfor, brukt til å justere boreoperasjonen.

[0063]Fagkyndige på området vil forstå at blokkene 402-410 kan gjentas et antall ganger under en boreoperasjon. I dette tilfelle, kan boreoperasjonen justeres kontinuerlig i sanntid for å opprettholde boringen av borehullet i målfasen.

[0064]Utførelsesformer av fasestyring av brønnhull kan implementeres på praktisk talt en hvilken som helst type datamaskin uansett hvilken plattform som brukes. Som skissert på fig. 5, innbefatter for eksempel et datamaskinsystem 500 én eller flere prosessorer 502, slik som en sentralenhet (CPU) eller en annen maskinvare-prosessor tilknyttet et arbeidslager 504 (f.eks. et direktelager (RAM), et hurtig-lager, et flash-lager, osv.), en lagringsanordning 506 (f.eks. en hard-disk, en optisk plate, slik som en kontaktplate eller en digital videoplate (DVD), et flash-lager eller en minne-pinne, osv.), og mange andre elementer og funksjonaliteter som er typiske for dagens datamaskiner (ikke vist). Datamaskinen 500 kan også innbefatte innmatingsanordninger slik som et tastatur 508, en mus 510 eller en mikro- fon (ikke vist). Datamaskinen 500 kan videre innbefatte utmatingsanordninger slik som en monitor 512 (f.eks. en flytende krystallskjerm LCD, en plasma-skjerm eller et katode-stålerør (CRT). Datamaskinsystemet 500 kan være forbundet med et nettverk 514 (f.eks. et lokalnett (LAN), et region-nett (WAN) slik som internett, eller et hvilket som helst annet nett av lignende type) via en nettgrensesnitt-forbindelse (ikke vist). Fagkyndige på området vil forstå at mange forskjellige typer datamaskin-systemer finnes (f.eks. bord-datamaskiner, bærbare datamaskiner, personlige mediaanordninger, mobile anordninger, slik som en mobiltelefon eller en personlig digital assistent, eller et hvilket som helst annet beregningssystem som er i stand til å utføre datamaskinlesbare instruksjoner) og de forannevnte innmatings- og utmatings-anordningene kan innta andre former som nå er kjent eller som vil bli utviklet senere. Datamaskinsystemet 500 innbefatter generelt minst den minimale behandlings-, innmatings- og/eller utmatings-kapasiteten som er nødvendig for å praktisere én eller flere av utførelsesformene.

[0065]Fagkyndige på området, vil videre forstå at én eller flere elementer i det

forannevnte datamaskinsystemet 500 kan være lokalisert på et fjerntliggende sted og forbundet med andre elementer over et nett. Én eller flere utførelsesformer kan videre implementeres i et distribuert system som har et antall noder, hvor hver del av implementeringen (f.eks. faseverktøyet, serverne) kan være plassert på en forskjellig node i det distribuerte systemet. I én eller flere utførelsesformer, svarer noden til et datamaskinsystem. Alternativt kan noden svare til en prosessor med tilhørende fysisk lager. Noden kan alternativt svare til en prosessor med delt lager og/eller delte ressurser. Programvareinstruksjonerfor å utføre én eller flere utførelsesformer, kan videre være lagret på et datamaskinlesbart medium, slik som en kompaktplate (CD), en diskett, et bånd, eller en hvilken som helst annen datamaskinlesbar lagringsanordning.

[0066]De tilveiebrakte systemene og fremgangsmåtene angår utvinning av hydro-karboner fra et oljefelt. Man vil forstå at de samme systemene og fremgangsmåtene kan brukes til å utføre undergrunnsoperasjoner, slik som gruvedrift, vann-utvinning og utvinning av andre undergrunnsfluider eller andre geomaterialer fra andre felter. Deler av systemene og fremgangsmåtene kan videre implementeres som programvare, maskinvare, fastvare eller kombinasjoner av disse.

[0067]Selv om oppfinnelsen er blitt beskrevet i forbindelse med et begrenset antall utførelsesformer, vil fagkyndige på området, som har hatt fordelen ved å sette seg inn i denne beskrivelsen, forstå at andre utførelsesformer kan tenkes, som ikke avviker fra rammen for fasestyring av brønnhull som beskrevet her. Omfanget av fasestyring av brønnhull skal følgelig bare begrenses av de vedføyde patentkravene.

Claims (20)

1. Fremgangsmåte for styring av en boreoperasjon i en brønn ved å bruke akustiske målinger, omfattende: å fremskaffe, ved å bruke en sentralenhet (CPU), en rent/våt matrikslinje for brønnen hvor den rent/våte matrikslinjen omfatter et antall normale kompresjonsverdier; å fremskaffe, ved å bruke CPU-en, de akustiske målingene fra minst ett verktøy for logging-under-boring ved en aktuell dybde for boreoperasjonen, hvor de akustiske målingene omfatter et kompresjons/skjær-hastighetsforhold og en AT-kompresjonsmåling; å bestemme, ved å bruke CPU-en, en aktuell fase for boreoperasjonen ved å sammenligne de akustiske målingene med den rent/våte matrikslinjen; som reaksjon på bestemmelsen av at den aktuelle fasen ikke er en målfase, å generere en oppdatert brønnbane for å styre boreoperasjonen mot målfasen; og å justere boreoperasjonen ved å bruke den oppdaterte brønnbanen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende: å generere en jordmodell ved å bruke et antall undergrunnsmålinger; og å oppdatere jordmodellen ved å bruke kompresjons/skjær-hastighetsforholdet og AT-kompresjonsmålingen, hvor den oppdaterte brønnbanen blir generert ved å bruke den oppdaterte jordmodellen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor målfasen er en oljefase, og hvor den aktuelle fasen er en overgangsfase.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, hvor den oppdaterte brønnbanen styrer boreoperasjonen nedover mot oljefasen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor den aktuelle fasen blir bestemt på grunnlag av et avvik mellom kompresjons/skjær-hastighetsforholdet og AT-kompresjonsmålingen fra den rent/våte matrikslinjen.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor det minst ene verktøyet for logging-under-boring (LWD) omfatter et fullstendig LWD-kvadrupolskjærverktøy.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor brønnen er en horisontal brønn.

8. System for styring av en boreoperasjon av en brønn ved å bruke bergarts-spenningsmålinger, omfattende: minst ett verktøy for logging-under-boring som er innrettet for å fremskaffe de akustiske målingene ved en aktuell dybde under boreoperasjonen, hvor de akustiske målingene omfatter et kompresjons/skjær-hastighetsforhold og en AT-kompresjonsmåling; et faseverktøy innrettet for: å fremskaffe en rent/våt matrikslinje for brønnen, hvor den rent/våte matrikslinjen omfatter et antall normale kompresjonsverdier; å bestemme en aktuell fase for boreoperasjonen ved å sammenligne de akustiske målingene med den rent/våte matrikslinjen; som reaksjon på bestemmelse av at den aktuelle fasen ikke er målfasen, å generere en oppdatert brønnbane for styring av boreoperasjonen mot målfasen; og en styringsenhet innrettet for å justere boreoperasjonen ved å bruke den oppdaterte brønnbanen.

9. System ifølge krav 8, hvor faseverktøyet videre er innrettet for: å generere en jordmodell ved å bruke et antall overflatemålinger; og å oppdatere jordmodellen ved å bruke kompresjons-/skjær-hastighetsforholdet og AT-kompresjonsmålingen, hvor den oppdaterte brønnbanen blir generert ved å bruke den oppdaterte jordmodellen.

10. System ifølge krav 8, hvor målfasen er en oljefase, og hvor den aktuelle fasen er en overgangsfase.

11. System ifølge krav 10, hvor den oppdaterte brønnbanen styrer boreoperasjonen nedover mot oljefasen.

12. System ifølge krav 8, hvor den aktuelle fasen blir bestemt på grunnlag av et avvik mellom kompresjons/skjær-hastighetsforholdet og AT-kompresjonsmålingen fra den rent/våte matrikslinjen.

13. System ifølge krav 8, hvor det minst ene verktøyet for logging-under-boring (LWD) omfatter et fullstendig LWD-kvadrupolskjærverktøy.

14. System ifølge krav 8, hvor brønnen er en horisontal brønn.

15. Datamaskinlesbart medium som lagrer instruksjoner for styring av en boreoperasjon av en brønn, ved å bruke akustiske målinger, hvor instruksjonene, når de utføres, får en prosessor til: å fremskaffe en rent/våt matrikslinje for brønnen, hvor den rent/våte matrikslinjen omfatter et antall normale kompresjonsverdier; å fremskaffe de akustiske målingene fra minst ett verktøy for logging-under-boring ved en aktuell dybde for boreoperasjonen, hvor de akustiske målingene omfatter et kompresjons/skjær-hastighetsforhold (VPVS) og en AT-kompresjonsmåling (DTCO); å bestemme en aktuell fase for boreoperasjonen basert på et avvik mellom de akustiske målingene fra den rent/våte matrikslinjen; som reaksjon på bestemmelse av at den aktuelle fasen ikke er en målfase, å generere en oppdatert brønnbane for å styre boreoperasjonen mot målfasen; og å justere boreoperasjonen ved å bruke den oppdaterte brønnbanen.

16. Datamaskinlesbart medium ifølge krav 15, hvor instruksjonene, når de utføres, videre får prosessoren til: å generere en jordmodell ved å bruke et antall undergrunnsmålinger; og å oppdatere jordmodellen ved å bruke kompresjons/skjær-hastighetsforholdet og AT-kompresjonsmålingen, hvor den oppdaterte brønnbanen blir generert ved å bruke den oppdaterte jordmodellen.

17. Datamaskinlesbart medium ifølge krav 15, hvor målfasen er en oljefase, og hvor den aktuelle fasen er en overgangsfase.

18. Datamaskinlesbart medium ifølge krav 16, hvor den oppdaterte brønnbanen styrer boreoperasjonen nedover mot oljefasen.

19. Datamaskinlesbart medium ifølge krav 15, hvor det minst ene verktøyet for logging-under-boring (LWD) omfatter et fullstendig LWD-kvadrupolskjærverktøy.

20. Datamaskinlesbart medium ifølge krav 15, hvor brønnen er en horisontal brønn.