Strømvirvler i Saltstraumen utenfor Bodø i Nordland.
Havstrømmer er bevegelser av vann i de store verdenshavene. Alt hav er i konstant bevegelse. Noen havstrømmer er i overflaten, mens andre beveger seg dypt nede mot havbunnen.
Havstrømmer er med på å regulere temperaturen på Jorda. Dyr og næringsstoffer følger med i havstrømmene. De er viktige for økosystemet i havet.
Kartet viser de store havstrømmene kalt gyrer. Sør for ekvator går strømmen mot klokken og nord for ekvator går strømmen med klokken.
Overflatestrømmer kan skapes av vind. Når vinden blåser over havet, beveger havet seg. Siden Jorda snurrer rundt seg selv, vil havstrømmer laget av vinden bøye litt til siden. Nord for ekvator vil vinden og strømmene bøye mot høyre. Sør for ekvator vil vinden og strømmene bøye mot venstre.
Golfstrømmen er eksempel på en overflatestrøm.
Noen overflatestrømmer blir til store sirkler på havet. Én av dem går fra kysten av Spania, sør til ekvator, vest over Atlanterhavet til Karibia, nordover langs kysten av USA og Canada, før den dreier øst over Atlanterhavet igjen. En slik sirkel kalles en gyre. I midten av slike gyrer har forskere funnet store mengder søppel og mikroplast.
Havstrømmene krysser sjelden ekvator. Det gjør at dyr i havet ofte holder seg enten nord eller sør for ekvator.
Ulikt innhold av salt og ulike temperaturer, skaper også strømmer i havet. Vann som er kaldt og inneholder mye salt, er tyngre enn varmt vann med mindre salt. Dermed vil kaldt, salt vann synke nedover.
I tropene rundt ekvator regner det mye, da vil havet der være varmt og inneholde mindre salt enn havet nærmere Nordpolen og Sydpolen. Når dette vannet strømmer nordover eller sørover, fordamper mye vann samtidig som det kjøles ned. Da vil det etter hvert begynne å synke ned mot havbunnen. Dette skjer særlig i Atlanterhavet.
Havet stiger og synker langs kystene, dette kalles tidevann. Det er tyngdekraften fra Månen og Sola som får havet til å stige og synke. Tidevannet kalles også høyvann og lavvann, eller flo og fjære.
Tidevannsstrømmer lages på grunn av store forskjeller mellom flo og fjære, og spesielt hvis vannmassene må gjennom trange sund. Dette skjer for eksempel i Saltstraumen utenfor Bodø, som er en av verdens sterkeste tidevannsstrømmer.